Vis kilden til Folkevandringstiden

[[Fil:Folkevandringene.jpg|thumb|300px|Folkevandringene.]]
{{Europas historie}}
[[Fil:Petrarch by Bargilla.jpg|thumb|Uttrykket '''den mørke middelalder'' stammer fra [[renessansen|renessanse]]-[[humanist]]en [[Francesco Petrarca]]]]
<onlyinclude>{{thumb|align=left|Helm DSC02149.JPG|Hjelm fra ca. 500-tallet. Kunsthistorisches Museum, Wien.}}'''Folkevandringstiden''' er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i [[Europa]]s historie innenfor [[tidlig middelalder]] da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa. Skriftlige kilder fra perioden forteller om hyppige invasjoner og plyndringer av fremmede folkeslag i [[Romerriket]]. Folkevandringene var en av de viktigste utløsende grunnene til [[Vestromerriket]]s fall. Det antas at det var [[hunere|hunernes]] bevegelser i det østlige Europa, på [[3. århundre|200]]-[[4. århundre|300-tallet]], som var hovedårsaken til folkevandringene. De viktigste stammene blant [[germanere|germanerne]] som slo seg ned, i eller på grensen av Romerriket, var [[gotere]], [[vandaler]] og [[frankere]], men andre folkeslag, både [[slavere|slaviske]] og [[keltere|keltiske]], migrerte også i denne perioden.</onlyinclude>

== Skriftlige kilder ==
De skrifter som vitner om tidsrommet mellom år [[300]] til [[800]] e. Kr. er i overveiende grad sporadiske og [[latin]]ske. Romerske forfattere skrev om folk nord for [[Alpene]] og utenfor [[Romerriket]] som [[barbar]]er de hadde vanskelig for å forstå. Blant de verker som har gitt beskrivelser finnes [[Jordanes]] verk ''De origine actibusque getarum'' (''Om goternes opprinnelse og gjerninger'') som er en forkortet utgave av et tapt verk av den latinske forfatteren [[Cassiodorus]] (død ca. [[585]]). Verket nevner flere germanske stammer med navn. En skildring om [[Goterkrigen (535–554)|goterkrigen]] ble skrevet på midten av [[6. århundre|500-tallet]] av den [[Hellas|greske]] historieskriveren [[Procopius|Prokopios]]. [[Gregorius av Tours|Gregor av Tours]]’ ''[[Frankerkrønikier]]'' og de eldste lovene til de eldste ulike germanske stammene representerer kilder som benyttes i forståelsen og tolkningen av arkeologiske spor. De romerske forfatterne [[Julius Cæsar|Cæsar]] og [[Tacitus]], selv om de skrev i tiden ''før'' folkevandringstiden, har også gitt mange opplysninger om kelterne og germanernes liv og skikker.

I tillegg finnes det også sekundære skriftlige kilder som kan ha betydning for forståelsen. Her finnes [[Runer|runeskrifter]], hvorav de eldste som er funnet i Norge strekker seg tilbake [[3. århundre|200-tallet]]. Gårdsnavn og stedsnavn gir også skriftlige spor til puslespillet. [[Sagalitteratur|Den norrøne litteraturen]] ble skrevet mellom år [[1000]] og [[1300]], men var basert på en [[muntlig litteratur]] om [[myte]]r og [[sagn]] som strakte seg tilbake til folkevandringstiden. Den mest betydningsfulle forfatteren, [[Island|islendingen]] [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]], skrev at «I denne bok lot jeg skrive gamle frasegn om de høvdinger som har hatt sitt rike i Nordlandene.» Den muntlige, episke litteraturen hadde vært kjent i et halvt tusen år før islandske skribenter fikk dem skrevet ned. 

Blant de som forteller om de eldste tider, er [[Volsungesaga]] av stor betydning, ikke så mye for dens historiske, men for dens mytologiske verdi. Volsungesaga ble rundt 1200 forvandlet til kristen [[Romantikken|ridderromantikk]] av ukjent [[Østerrike|østerriksk]] hoffdikter i verket ''[[Nibelungenlied]]'' som komponisten [[Richard Wagner]] senere videreførte til [[opera]]en ''[[Nibelungenringen|Nibelungenring]]''. Tilsynelatende norrøne helter som [[Sigurd Fåvnesbane]], [[tyske]] ''Sigfrid'', var gamle fellesgermanske sagnhelter som indirekte forteller om [[Burgundere|Burgunderriket]]s undergang da kong [[Gundicar]] (norrønt ''Gunnar'', tysk ''Günther'') dør sammen med sitt folk i et forgjeves forsøk på å stanse hunerne ledet av «[[Attila|kong Atle]]».

En [[Runer|runestein]] i [[Sverige]], hogd på begynnelsen av 800-tallet, viser hvor omfattende gjennomgripende folkevandringene var for Europa, ved at den omtaler «[[Teoderik den store|Tjodrik den djerve]]».

== Perioden som historisk begrep ==

Epoken mellom år 400 til år 800 betegnes også, helhetlig, som tidlig [[middelalderen|middelalder]]. I eldre historiefremstilling ble den betraktet som «[[de mørke århundrer|den mørke middelalder]]». Folkevandringstiden markerer også overgangen fra [[senantikken]] til middelalderen. I [[Skandinavia]] benyttes i tillegg betegnelsen germansk [[jernalderen|jernalder]], etter som en del historikere mener at folkevandringstiden er et foreldet begrep. I Norge er det også stundom vanlig å dele perioden i to: ''Folkevandringstiden'' fra ca. 400 til 560/570, og deretter ''[[Merovingertiden|Merovingertid]]'' fra ca. 560/570 til 800. Den siste perioden kjennetegnes ved framveksten av frankere, angelsaksere og ny byetablering.

Den i utgangspunktet nøytrale betegnelsen «folkevandringstiden» stammer fra [[Tyskland|tysk]] forskning, «Völkerwanderung». Denne betegnelsen har røtter i den [[Romantikken|romantiserende]] historieforståelse, som også ga utgangspunkt for kunsten [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]], [[Richard Wagner|Wagner]] og [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]] sto for.

I den [[latin]]ske kulturen kalles folkeforflytningene, eller migrasjonene, for invasjoner, til og med barbarenes invasjoner (''Invasioni Barbarichi''), ved den oppfatning, som går tilbake til [[antikken]], at de nordiske folkeslagene, i sammenligning med [[Italia]]s romere, var usiviliserte og primitive. Disse barbarene fikk skylden for Romerrikets fall, og for at den europeiske sivilisasjon sank ned i den mørke middelalder; en nedgangsperiode som varte helt fram til den italienske [[renessansen|renessanse]].

Som kontrast til italienernes syn på germanerne, ble folkevandringene, spesielt i tysk historieskrivning, beskrevet som en kraftfull germansk ekspansjon inn i [[Frankrike]], [[England]], [[Italia]] og [[Spania]]. Denne tolkningen av folkevandringene ble assosiert med den tyske [[nasjonalisme]]n på [[19. århundre|18-]] og [[20. århundre|1900-tallet]], og skulle forklare den senere tyske ekspansjon (jf. ''Drang nach Osten'' = «Trangen til å gå mot øst»). Den [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] [[ideologi]] om «[[Lebensraum]]» («Livsrom») kan ha skaffet seg tanker herfra.

Engelskspråklig historieskrivning benytter også betegnelsen «barbarinvasjon», også i dag, noe som er problematisk for historikere som bestreber et nøytralt perspektiv. Migrasjonsperioden (''Migration periode'') er derfor det foretrukne begrepet ettersom de såkalte invasjoner ikke nødvendigvis var fiendtlig i sin helhet. Noen folkegrupper tok muligheten til å migrere til landområder som allerede var tynt befolket og dårlig opprettholdt av et smuldrende romersk overherredømme.

== Tid og omfang ==
=== Flere årsaker ===
Når folkevandringen startet er usikkert eller åpent for tolkninger. Tradisjonelt har historikerne brukt [[Alarik I|Alariks]] plyndring av [[Roma]] i år [[410]] som innledningen. Andre har pekt på [[Hunere|hunernes]] angrep på [[østgotere|østgoterne]]. Avslutningen blir ofte markert med etableringen av [[Karolingerne|det karolingiske dynasti]], med [[Pipin den yngre]]s tronbestigelse i år [[751]]. Andre ser på [[Langobarder|langobardenes]] angrep på Italia i år [[568]] som avslutning på perioden. Generelt blir tidsrommet plassert grovt sett mellom år [[400]] og år [[800]].

Årsaken til folkeforflytningen er ikke fullstendig forstått eller belyst, men forskerne peker på flere faktorer: [[overbefolkning]], [[Klimaendring|klimaforandringer]], [[Pest|pestutbrudd]], [[hungersnød]], en germansk krigerideologi, at hunerne strømmet inn over [[Øst-Europa]] og ikke minst at Romerriket hadde råtnet på rot og gikk i oppløsning. Kanskje var det mange faktorer samlet som fikk Europa til å bli satt i bevegelse.

Omfanget av folkevandringene er også usikkert. Flere har forsøkt å regne ut antall mennesker som bosatte seg i de nye områdene, men det har vært en umulig oppgave. I dag er oppfattelsen om at folkevandringene var invasjoner forlatt av den moderne historieforskning. De besto heller av stammer som utnyttet Romerrikets splittelse og økonomiske krise til å bosette seg i tynt befolkede deler av imperiet.

Folkevandringen er oppdelt i to faser. Den første var mellom år [[400]] og [[550]], og sett fra [[Middelhavet]], besto det av at germanske stammer presset seg sørover og vestover mot Romerriket. Den andre fasen var mellom [[550]] og [[800]], og besto først og fremst av den slaviske innvandringen til [[Balkan]]. Etter år 800 begynner middelalderen og i [[Norden]], [[vikingtiden]]. I løpet av [[9. århundre|800-]] og [[10. århundre|900-tallet]] skjedde det også folkevandringer, eksempelvis [[norrøn]]e folk, [[viking]]er, [[madjarere]] og [[tyrkere]], men de regnes tradisjonelt ikke som en del av folkevandringstiden ved at omfanget og konsekvensene var mye mindre.

=== Klimaendringer ===
[[Fil:Tree.ring.arp.jpg|thumb|Forskjellen i årringenes tykkelse er grunnlaget for [[dendrokronologi]].]]
[[Fil:NH temperature 2ka.png|thumb|Temperaturforandringene over de siste 2000 år. De blå periodene, deriblant folkevandringstiden, var kjennetegnet gjennom relativt lave temperaturer.]]
Det finnes bevis på klimaendringer på [[5. århundre|400-]] og [[6. århundre|500-tallet]]. Disse endringene førte til at klimaet ble kaldere og våtere. Det betydde at vekstsesongen for bøndene ble kortere og at høyereliggende områder ble uegnet for korndyrking. [[Dendrokronologi]], eller åreringdatering ved hjelp av trær, har avdekket at det skjedde en spesiell klimatisk endring i år [[540]].<ref>John Davey, ''The Environs of South Cadbury in the Late Antique and Early Medieval Periods'' in Debating Late Antiquity in Britain AD300-700. ed. Rob Collins & James Gerrard, (Oxford: British Archaeological Review, 2004) Side 50.</ref> 

Nedgangen i jordbruket førte til store demografiske endringer i de områder hvor den dyrkbare jorden allerede var utnyttet fullt ut.<ref>Jones, Michael: ''The End of Roman Britain'', 1998, sidene 186-243</ref> Arkeologiske spor fra Sørvestlandet, i [[Norge]], viser at flere hundre gårder ble forlatt på 500-tallet. På [[Romerike]] endres tuntettheten på hus mot år [[600]], og i [[Norrland]] i [[Sverige]] forsvinner de store gårdsanleggene. En rekke endringer i bosetningen vises i gravskikker, stilpreg på gjenstander og i språket. Spesialproduksjonen av smykker synes å opphøre på handelsstedet [[Helgö]] i Sverige. I [[Trøndelag]] bryter den sofistikerte kunnskapen om jernutvinning sammen på 500-tallet, og går tapt.<ref>Solberg, ''Jernalderen'', side 197</ref>

Først på [[8. århundre|700-tallet]] synes det igjen som det oppstår vekst, noe man blant annet kan sees i det økte antallet store gravhauger, og dermed økte sosiale forskjeller, eksempelvis [[Sveinhaugen]] på [[Ringsaker]] i [[Hedmark]]. På [[Vestlandet]] har man funnet den eldste skipsgraven i [[Skandinavia]], på [[Karmøy]] i [[Rogaland]]. Funnet var svært rikt og ble antagelig anlagt rundt år [[720]].<ref>Solberg, side 203</ref>

Det er vanskelig å rekonstruere temperaturen i Europa bakover i tid, men forskerne er stort sett enig om hovedtrekkene, basert på studier av blant annet isbrekjerner, endringer i nivåene i innlandsvann og sjø, myrvekst, treringstudier, arkeologi og andre årsaker. Der hvor forskerne er noe uenige er det på graden av svingninger i temperaturene. Det er nå klart at det var en betydelig kuldeperiode i løpet av folkevandringstiden rundt år [[500]] som førte til økt skogvekst i store deler av nordlige Europa og Skandinavia.<ref>Berglund, B.E.  2003. ''Human impact and climate changes – synchronous events and a causal link?'' Quaternary International 105: 7-12 {{doi|10.1016/S1040-6182(02)00144-1}}.</ref> 

Denne kuldeperioden ble avløst av en ny varmeperiode i [[høymiddelalderen]] noe som førte til vekst og ekspansjon for befolkningen og jordbruket i flere århundrer, fra [[700]] til [[1000]]. I denne varmeperioden var det varmt og tørt med eksempelvis høyere tregrense og minsket isbredannelse inntil den ble avløst av en ny kjøligere og våtere periode fra rundt 1400, den såkalte «[[Den lille istid|lille istid]]», med store konsekvenser for et jordbruksbasert samfunn.

=== Epidemier og hungersnød ===
Historiske kilder forteller om en [[Pest|byllepest]] som best lar seg sammenligne med [[svartedauden]] i [[middelalderen]]. Denne pesten raste i områdene rundt [[Middelhavet]], og deretter store deler av [[Europa]] etter år [[545]]. Den kjennes som [[den justinianske pesten]], og alt tyder på at den hadde stor dødelighet. Det første kjente utbruddet skjedde i [[Etiopia]] i [[541]]. Samme år ble [[Alexandria]], [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], [[Konstantinopel]] og kysten av [[Spania]] rammet, sannsynligvis på grunn av skipshandelen. I [[543]] var den alt nådd fram til [[Roma]] og [[Marseille]], og gjennom [[Gallia]] helt opp til elven [[Mosel]] ved [[Trier]]. Skriftlige kilder viser at pesten nådde de [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongedømmene i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og dessuten [[Irland (øy)|Irland]].

Det er ingen kilder på at pesten nådde Norge, men den benyttes indirekte som den viktigste forklaringen på de endringer som skjedde på [[500-tallet]]. I tillegg var pesten ikke en enkeltstående epidemi, men noe som, i middelalderen, kom i bølger. I Gallia kom den på nytt i [[570]], [[580]] og [[588]], og vi vet at den hadde stor effekt på [[Østromerriket]], kanskje like ødeleggende som svartedauden var på 1300-tallet.<ref>Solberg, side 202</ref>

Man antar pesten og befolkningsreduksjon også var en betydningsfull årsak til at det komplekse urnordiske språket endret seg drastisk i Norge, blant annet ved at ordene ble kortet ned i lengde. Dette kalles for [[synkopetiden]], tiden mellom år [[500]]-[[700]], og fra rundt år 700 begynner språket igjen å stabilisere seg til det som ble [[Norrønt språk|norrønt]] eller gammelnorsk språk.

=== Økologi og krig ===
De germanske stammene drev kveg- og åkerdrift generasjon etter generasjon, og når de flyttet på seg var en av årsakene at jorda var overgjødslet og utpint. Arkeologien har avdekket gamle brakkgårdsbruk, spesielt som i det lette jordsmonnet i Jylland i Danmark hvor den dyrkbare jorden ble forringet ved at næringssaltene ble vasket ut. Samtidig synes befolkningsantallet å ha vokst. Flere munner å mette krevde større dyrkingsareal, noe som igjen skapte behov for mer gjødsel, hvilket betød flere kveg. Den danske arkeologen, [[Lotte Hedeager]], skriver at «Når store befolkningsgrupper, på grunn av økologisk krise eller et direkte sammenbrudd av økosystemer, ble tvunget til å forlate sine hjemtrakter, ble krig og kamp en nødvendighet for å forsvare det man hadde eller tilkjempet seg nytt. Krigernes status var derfor høy.»

De germanske stammenes eksistens var bygget opp på krigerideologi. Krig var en del av de sosiale normene. Kamp og dåd var en mulighet til stige i sosial anseelse. Når man slåss om land var det for å skaffe seg kontroll over områdets jordeiere og skaffe seg avgifter. Fra år [[75]] til [[300]] endret det germanske samfunnet seg fra mindre til større jordbruksenheter. Storbøndene og krigeraristokratiet fikk felles interesser. Kontrollen over jorda ble en kilde til rikdom. Om denne orden ble forstyrret kan man se for seg en [[dominoeffekt]]. Hvis én stamme eller folkeslag flyttet på seg kunne det sette press på en annen og videre. En grunn til at stammer kom i bevegelse kan blant annet ha hatt sin årsak krigerideologiens nødvendighet av krig og plyndring.

Krigersamfunnet forutsetter kun krig, og det er også ideologiens svakhet. Hensikten med både germanernes, og senere hunernes angrep på Romerriket, var å presse det for gull og kostbarheter. Det er ingenting som tyder på at hunerne gjorde noe med de landene de erobret. Når plyndring eller utpressing ikke var mulig, falt også begrunnelsen for deres egen eksistens bort.

==Kronologi==
<timeline>
DateFormat = yyyy
ImageSize  = width:750 height:auto barincrement:18
PlotArea   = left:20 right:40 bottom:30 top:15

Colors     =
  id:canvas      value:rgb(0.97,0.97,0.97)
  id:grid1       value:rgb(0.80,0.80,0.80)
  id:grid2       value:rgb(0.90,0.90,0.90)
  id:Title  value:rgb(0.86,0.56,0.56)
  id:Byzantinere value:rgb(0.80,0.80,0.99)
  id:Gotere value:rgb(0.80,0.99,0.80)
  id:Langobarder value:rgb(0.80,0.99,0.80)
  id:Germanere1 value:rgb(0.80,0.99,0.80)
  id:Germanere2 value:rgb(0.90,0.99,0.80)
  id:Germanere3 value:rgb(0.80,0.99,0.80)
  id:Vandaler value:rgb(0.80,0.99,0.80)
  id:Islam value:rgb(0.70,0.99,0.70)
  id:Hunner value:rgb(0.80,0.60,0.40)
  id:Avarer value:rgb(0.80,0.80,0.60)
  id:Slaver value:rgb(0.99,0.80,0.60)
  id:Magyarer  value:rgb(0.90,0.30,0.60)
  id:Levetid  value:rgb(0.99,0.80,0.80)
  id:Regeringstid value:rgb(0.99,0.60,0.60)
  id:Kejser value:rgb(0.99,0.30,0.50)
  id:gray        value:gray(0.7)
  id:lightblue   value:rgb(0.60,0.99,0.99)

Period     = from:267 till:1000
TimeAxis   = orientation:horizontal format:yyyy
ScaleMinor = unit:year  increment:25  start:325 gridcolor:grid2
ScaleMajor = unit:year  increment:100 start:300 gridcolor:grid1
AlignBars  = justify

BackgroundColors = canvas:canvas bars:canvas

BarData=
  bar:Titlebar 
  bar:Levetid1
  bar:Levetid2
  bar:Levetid3
  bar:Germanere1
  bar:Vandring1
  bar:Vandring2
  bar:Byzans
  bar:Italien
  bar:Iberien
  bar:Britannien
  bar:Hunner
  bar:Avarer
  bar:Onogurer
  bar:Bulgarer
  bar:Vestslaver
  bar:Sydslaver
  bar:Magyarer
  barset:Begivenhed1


PlotData=
  width:18 fontsize:S textcolor:black align:center
  bar:Titlebar color:Title shift:(0,-3)
  from:start  till:end text: "Folkevandringstiden"

  width:18 fontsize:S textcolor:black anchor:from align:left
  bar:Levetid1
  color:Kejser
  from:305 till:395 text:[[Tetrarki]]
  from:424 till:455 text:[[Valentinian III]]
  color:Levetid
  from:747 till:771 text:"[[Karl den store]]"
  color:Regeringstid
  from:771 till:800
  color:Kejser
  from:800 till:814
  bar:Levetid2
  color:Levetid
  from:271 till:306 text:[[Konstantin den store]]
  color:Kejser
  from:306 till:337
  color:Levetid
  from:406 till:434 text:[[Attila]]
  color:Regeringstid
  from:434 till:453
  color:Levetid
  from:540 till:590 text:[[Gregorius I]]
  color:Levetid
  from:590 till:604 
  color:Levetid
  from:632 till:735 text:[[Beda den ærverdige|Beda]]
  bar:Levetid3
  color:Levetid
  from:454 till:488 text:[[Teoderik den store]]
  color:Regeringstid
  from:488 till:526
  color:Levetid
  from:570 till:632 text:"[[Muhammed]]
  bar:Germanere1
  color:Germanere1
  from:457 till:751 text:"[[Merovingere|Merovinger]]"
  color:Germanere2
  from:751 till:end text:"[[Karolinger]]"
  bar:Byzans 
  color:Byzantinere
  from:539 till:751 text:"[[Eksarkatet i Ravenna]]"
  bar:Italien
  color:Langobarder
  from:568 till:774 text:"[[Langobarder|Langobarder]]"
  bar:Vandring1 
  color:Gotere
  from:267 till:271 text:"[[Gotere|Gotiske]] vandringer"
  bar:Vandring2
  color:Vandaler
  from:400 till:534 text:"[[Vandaler]]"
  bar:Iberien
  color:Gotere
  from:429 till:711 text:"[[Vestgotere|Vestgotiske]] Iberia"
  color:Islam
  from:711 till:end text:[[Al-Andalus]]
  bar:Britannien
  color:Germanere2
  from:410 till:590 text:"[[Angelsaksere|Angelsaksernes]] invasjon i [[Britannia]]"
  color:Germanere3
  from:793 till:end text:"[[Viking]]etokter"
  bar:Hunner
  color:Hunner
  from:370 till:454 text:[[Huner]]
  bar:Avarer
  color:Avarer
  from:500 till:805 text:[[Avarer]]
  bar:Onogurer
  color:Avarer
  from:635 till:685 text:[[Onogur]]
  bar:Bulgarer
  color:Slaver
  from:681 till:end text:[[Bulgaria]]
  bar:Vestslaver
  color:Slaver
  from:623 till:658 text:[[Samo]]s rike
  from:770 till:907 text:[[Stormoravia]]
  bar:Sydslaver
  color:Slaver
  from:626 till:end text:[[Kroatia]]
  bar:Magyarer
  color:Magyarer
  from:896 till:end text:[[Madjarere|Magyarer]]
  barset:Begivenhed1
  at:410 text:410 Vestgoterne plyndrer Roma
  at:410 text:410 De romerske tropper forlater Britannia
  at:439 text:439 Vandalene i Kartago
  at:451 text:451 Slaget på De katalauniske marker
  at:455 text:455 Vandalene plyndrer Roma
  at:476 text:476 Den siste vestromerske keiser avsatt
  at:486 text:486 Den siste romerske statholder i Gallia
  at:626 text:626 Avarene ved Konstantinopel
  at:805 text:805 Frankerne utsletter avarene

</timeline>

== Romerrikets fall ==
=== Enevelde uten økonomi ===
[[Fil:Aquilifer 1.jpg|thumb|''Aquilifer'' (Ørnebærer), selve symbolet på den romerske hær.]] Ifølge historikeren [[Denys Hay]] var det ikke merkelig at Romerriket forsvant, men at det lyktes å overleve så lenge. Motivet bak Romerrikets ekspansjon var byttet, rikdommen i [[våpen]], [[metall]]er og [[slaveri|slaver]] som strømmet inn til [[Roma]] og andre italienske storbyer. I det første århundre saknet erobringen hen og minskende inntekter skapte sivil uro i Roma inntil makten ble plassert hos én mann, [[keiser]]en. [[Senat]]et som lenge hadde vært statens øverste myndighet mistet gradvis sin betydning etter hvert som keiseren og hans støttespillere kontrollerte hæren, provinsene og Roma. 

Roma levde på skatter fra provinsene, ikke av handel eller industri. Handelsskipene i [[Middelhavet]] var i stor grad styrt fra utlandet. For romerne var lånevirksomhet den viktigste handelen. Jorda ble utnyttet gjennom storgodsdrift basert på et lite effektivt system av slaver, men da aggressiv erobring ebbet ut minsket også tilgangen på slaver. Hærens posisjon ble uunngåelig politisk i et samfunn innrettet på krig og hadde makt til å både utnevne og avsette keisere. Grensene ble vernet ved å verve ikke-romerske soldater. For å få fylt upopulære stillinger ble de gjort arvelige, fra å inneha et offentlig embete til bakere, tømmerhandlere og skipsførere. Mangelen på slaver førte til at storgodsene gradvis ble splittet opp og leid ut til [[leilending]]er, ''coloni'', offisielt frie bønder, men bundet til jorda og uten rett til å flytte eller gifte seg uten tillatelse,disse bøndene ble også kalt livegne.

Antallet soldater i [[Romersk legion|legionene]] sank, en gang bestående av 6000 mann, men under keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] var den romerske hær bestående av kun en sjettedel av soldater som verken var romere eller knapt nok fødte i [[Italia]]. Nedgangen må ses i sammenheng med at antallet legioner måtte stadig økes kraftig for å vokte grensene. I løpet av denne utviklingen begynte trykket mot grensene å bli større og større, og Romerriket ble rystet i de neste 400 årene av voldsomme påkjenninger. Uansett hvor sterkt Romerriket hadde vært ville det ikke ha vært i stand til å stå imot bølgen av [[germanere]] og [[slavere]] fra nord og øst, [[hunere]] og [[avarer]] fra enda lengre øst, og med tiden også [[islam|muslimske]] armeer som erobret [[Lilleasia]] og [[Nord-Afrika]]. Etter hvert som imperiet skrumpet sammen flyttet tyngdepunktet østover til [[Konstantinopel]] hvor [[gresk]], ikke [[latin]] var den bærende kultur. Storbyen i øst hadde i motsetning til Roma en bærende økonomi ved å være knutepunktet mellom to store innlandshav og handelsvegene mot nord, øst og syd. Konstantinopel hadde derfor økonomi til å bære et [[Østromerriket|Østromersk keiserdømme]] i tusen år.

=== Barbarene kommer ===
I flere år hadde romerne, i det som har blitt karakterisert som «ustabil likevekt», klart å holde germanerne ute, og sikre imperiets egne innbyggere den romerske freden. Det første varselet på at tidene endret seg kom i år [[162]], da germanerne klarte å trenge gjennom grensen og plyndre på romersk jord. De ble slått tilbake gjentatte ganger, men i [[167]] trengte en invasjon av flere stammer igjennom, og nådde helt fram til [[Adriaterhavet]]. Nok en gang ble de slått tilbake, og i [[172]] og året etter, førte [[Marcus Aurelius]] kampene over på germansk territorium (dagens [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]]), med hensikt å fjerne problemet der det var. Det ble både kostbart og uoverkommelig. Etter at keiseren var død sluttet hans sønn en såkalt æreløs fred. 

På dette tidspunktet sloss de også i et stort og blodig slag i [[Danmark]], med krigere som kom langveisfra; fra sydlige [[Sverige]] og sørlige [[Norge]]. Presset mot den romerske nordgrensen stilnet ikke av, og i år [[260]] ble den brutt for alvor og store områder ved [[Rhinen]] og [[Donau]] gikk tapt for romerne. Det var bare takket være de germanske troppene, som den romerske hæren besto av, at romerne klarte å motstå presset ennå en tid.

Romerriket var ikke lenger sterkt og velfungerende. Mellom år [[235]] og [[285]] var det hele 26 keisere og kun én av dem døde en naturlig død. Om ikke riket ble herjet av germanske stammer ble det herjet av rikets egne legionærer. Sammenbruddet kom ved at de rikeste provinsene begynte å organisere sitt eget forsvar. Den rike handelsbyen [[Palmyra]] i [[Syria]] og [[Gallia]] oppkastet seg til selvstendige kongedømmer. Det galliske riket eksisterte fram til [[258]], da keiser [[Aurelian]] igjen klarte å gjenopprette rikets enhet for ennå en stund.

=== Arianismen og folkevandringen ===
Takket være goteren [[Wulfila]]s misjon var en rekke av de germanske folkestammer som la ut på vandring blitt kristnet, men som [[arianisme|arianere]]. De var dermed ikke katolikker, ettersom [[Arius]]' lære var blitt forkastet av [[konsilet i Nikea]]. Da disse germanske gruppene veltet inn over Det romerske rikes grenser hadde mange av dem vært arianske kristne i mer enn hundre år.

Resultatet ble ikke den konflikt mellom nikenske (katolske) og ikke-nikenske (ikke-katolske) kristne som man kanskje kunne ha forventet. Det ble heller slik at det ble opprettet en ny ariansk kirkelig struktur for innflytterne, som bestod side om side med den gamle katolske. De germanske eliter var arianere, de erobrede folkeslag forble katolikker. Noen forskere anser at denne ordningen med parallelle kirkelige strukturer ikke var primært et  utslag av en religiøs toleranse fra erobernes side, men snarere et behov for å holde på noe som markerte deres egenart i det folkehav av ikke-germaner som de nå hersket over og til å begynne med ikke ville bli assimilert i. 

Selv om de fleste germanske stammer tolererte de nikenske kristne i å pleie sine strukturer og tro, var det ikke slik overalt. Vandalene forsøkte i mange tiår å få sine nordafrikanske nikenske undersåtter å få over til ariansk tro: De utviste det nikenske (katolske) presteskap, oppløste klostre og la et stort press på befolkningen. 

Etterhvert mistet imidlertid arianismen sin kraft. Ved begynnelsen av 700-tallet hadde de germanske rikene enten blitt erobret av nikenske nabofolk, eller de hadde av egen kraft glidd over til katolsk nikensk tro.

=== Hunerne kommer ===
[[Fil:Huns empire.png|thumb|300px|Det hunniske riket strakte seg fra steppene i Sentral-Asia til dagens Tyskland, og fra [[Donau]] til [[Det kaspiske hav]]]]

[[Gotere|Goterne]] var den sterkeste av de germanske stammene. Fra [[Østersjøen]], i dagens [[Polen]], hadde de, i løpet av 200-tallet, nådd fram til den romerske grensen ved [[Svartehavet]]. Her etablerte de seg i to store stammeforbund, ostrogoterne og visigoterne, eller øst- og vestgotere. De ekspanderte videre østover, over elva [[Don]] og ut på de kirgisiske steppene, men her møtte de sin skjebne, i form av hunerne. [[Hunere|Hunerne]] var et [[Asia|asiatisk]] [[Nomade|nomadefolk]], med fryktede krigere til hest, som var kommet i en bevegelse mot vest. Goterne hadde ingenting å stille opp imot dem, og ble valset ned. Hunerne stormet videre, over [[Donau]], hvor de knuste [[vestgotere|vestgoterne]] som søkte beskyttelse innenfor det romerske imperiets grenser. Romerne lot dem slå seg ned for å fungere som buffersone mot hunerne.

I [[453]] døde [[Attila]], hunernes leder, og asiatenes dominans gikk i oppløsning. Som plyndrere drev ikke hunerne nomadisk produksjon, og uten tributter hadde de ikke lenger noe eksistensgrunnlag og forsvant av seg selv.

=== Europa i smeltedigelen ===
[[Nord-Europa]]s befolkning var i bevegelse allerede før hunerne stormet inn, men deres invasjon fra år [[375]] akselererte uroen og førte til at store germanske folkegrupper ble presset vestover. Snart var hele Europa påvirket av vandringsbølgen, unntatt i [[Skandinavia]] og hos [[Baltere|balterne]]. Vinteren [[406]]-[[407]] krysset [[vandaler|vandalene]], [[burgundere]], [[svebere]] og andre germanske folkegrupper [[Rhinen]] og gikk inn i [[Gallia]] og i [[476]] ble den siste vestromerske keiseren med det pompøse navnet [[Romulus Augustus]] avsatt av den germanske høvdingen [[Odovakar|Odovaker]]. Nye kongeriker ble etablert innenfor det gamle Romerrikets grenser, og nye folkegrupper satte navn på Europakartet. Det Europa som vi kjenner i dag havnet i støpeformen utover [[5. århundre|400-tallet]]: Vandalene ga navn til [[Andalucía]], [[Langobarder|langobardene]] til [[Lombardia]], [[anglere|anglerne]] til [[England]] og [[frankere|frankerne]] til [[Frankrike]].

I løpet av hele 400-tallet og 500-tallet brøt folkeslag gjennom Europa, vandret store distanser, utkjempet blodige slag, kun for å forsvinne eller bli assimilert i større folkeslag i de områder de hadde bosatt seg i. Germanerne hadde sin egen kultur med egne uskrevne lover basert på [[sedvanerett]] og de talte et felles språk. Kun mot vest og i nord i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og i [[Bretagne]] ble talt et annet språk, [[keltiske språk|keltisk]]. Den festningsvoll som kong [[Offa av Mercia|Offa]] på [[8. århundre|700-tallet]] bygde mot [[Wales]] var også en språkbarriere mellom keltiske Wales og germanske England. En annen språkgrense som fortsatt finnes, gikk mellom [[fransk]]talende og [[nederlandsk]]talende ([[flamsk (dialekt)|flamsk dialekt]]) i [[Belgia]] og oppsto på 400-tallet. På 600-tallet hadde det vestlige Europa stort sett de språkskiller som gjelder i dag.

== Se også ==
* [[Folkevandringstiden i Norge]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hedeager, Lotte og Tvarnø, Henrik: ''Tusen års Europahistorie. Romere, germanere og nordboere''. Pax 2001.  ISBN 82-530-2251-4
* Solberg, Bergljot: ''Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus.'' Cappelen 2003. ISBN 82-02-23178-7
* Hay, Denys: ''Middelalderens historie'', Cappelen 1983. ISBN 82-02-09040-7

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/folkevandringstid/ ''Folkevandringstid''] hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/folkevandringstid/makt-og-politikk/0611-var-fimbulvinteren-og-ragnarok-verkelege.html ''Var fimbulvinteren og ragnarok verkelege?''], om klimaendringer i folkevandringstiden, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://snl.no/folkevandringstid ''Folkevandringstid''] hos [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/folkevandringer ''Folkevandringer''] hos Store norske leksikon

{{portal|arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkevandringstiden| ]]
[[Kategori:Arkeologiske perioder]]
[[Kategori:Senantikken]]

{{anbefalt}}