Folding (geologi)

Bildet viser synklinal (bunn) og antiklinal (topp). Bildet viser også effekten av erosjon.

En antiklinal fra Bjerkås. Det opprinnelige flate skiferlaget er brettet slik at det nå kommer rett opp nedenfra før det bøyer seg mot høyre i bildet. (Foto: Kjetil Lenes)

Folding med antiklinal til venstre og synklinal til høyre.

Folding er i strukturgeologi er en stabel av opprinnelig plane overflater, som sedimentære lag, som er bøyd eller krummet («foldet») under permanent deformasjon. Dette skjer ved en prosess hvor bergarter blir utsatt for høyt trykk og temperatur slik at de blir plastiske (bøyelige). De blir så bøyd og foldet. Blir kreftene for store blir de revet fra hverandre og en får en forkastning. Størrelsen på foldingen kan variere sterkt. Folder i bergarter varierer i størrelse fra mikroskopiske rynker til fjellstore folder. De forekommer som enkeltstående isolerte folder eller i periodiske sett (kjent som foldetog). Synsedimentære folder er de som dannes under sedimentær avsetning.

Topper i foldingene blir kalt for antiklinaler, mens bunnene blir kalt synklinaler. Når erosjon, eksempelvis på grunn av en isbre, høvler flaten flat står de opprinnelige lagene igjen som striper på tvers av retningen på foldingen. Der toppene var vil det eldste laget ligge i midten med stadig yngre lag vekk fra dette. Der bunnen var vil det bli omvendt.

Eksterne lenker

• (en) Folds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons