Flukskanal
En flukskanal er en kanal-lignende, sylindrisk region i rommet som inneholder et magnetfelt, B, slik at sylinderens sider overalt går i parallell med magnetiske feltlinjer. Det er et grafisk hjelpemiddel for å visualisere et magnetfelt. Siden ingen magnetisk fluks går gjennom sidene på kanalen, er fluksen gjennom enhver sideseksjon av kanalen like stor. Fluksen entrer kanalen i den ene enden, og forlater kanalen i den andre enden. Begge områdene som krysser kanalen og magnetfeltets styrke kan variere langs kanalen, men den magnetiske fluks er alltid konstant.
I astrofysikken brukes begrepet flukskanal om et område i rommet som et sterkt magnetfelt passerer gjennom, og hvor materiens oppførsel (vanligvis ionisert gass eller plasma) blir sterkt påvirket av feltet. Flukskanaler blir vanligvis funnet omkring stjerner, deriblant Solen, som har mange flukskanaler som er fra flere titalls til hundrevis av km i diameter.[1] Solflekker er også knyttet til større flukskanaler som er 2500 km idiameter.[1] Noen planeter har også flukskanaler; en slik flukskanal finnes mellom Jupiter og månen Io.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Parker, E. N. (1979). «Sunspots and the Physics of Magnetic Flux Tubes. I The General Nature of the Sunspot». The Astrophysical Journal. 230: 905–913. Bibcode:1979ApJ...230..905P. doi:10.1086/157150.