Fisker-pikens sang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Fisker-pikens sang» er en skillingsvise som opprinnelig kommer fra Jæren. Da den ble ikledd riksmålsdrakt, ble den kjent over hele Norge. I skolens lesebøker fra 1920 til 1940 var den svært ofte å se. Visa er meget gammel, og skrevet rundt 1770. I 1958 laget Jacob Hjelte en alternativ slutt til visa (den endte lykkelig i motsetning til originalen) til en plateinnspilling med Åse Wentzel og Thor Raymond. Visa er også innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 1 med Rita Engebretsen

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Der bølger bryter og der stormen bruser
    der står en stue på en øde strand
    blant nakne klipper ved en vindblåst furu
    der er mitt hjem, der er mitt barndomsland
  2. Jeg var så ung, så glad og livet lekte
    en munter sjømann ble min hjertevenn
    Han seilte ut til andre hav og havner
    men lovet meg å komme snart igjen.
  3. Det kom et brev med noen korte linjer
    sendt av en venn han hadde hatt ombord
    hva hjalp da vel de trøstens ord han sendte
    han jeg holdt av var ikke mer på jord.
  4. Det var en stormfull natt da Nordsjøens bølger
    mot skipet slo i mektig raseri
    da stormen stilnet og da dagen grydde
    da var han borte, da var alt forbi.
  5. Nå synger vinden over dype bølger
    en sang om han som aldri kom igjen
    men i mitt hjerte vil han alltid leve
    så lenge vinden synger om min venn.