Fireårsplanen
Fireårsplanen var et nasjonalsosialistisk program for opprustning og fungerte som Tysklands forberedelse til andre verdenskrig. Tanken om en fireårsplan kom fra Adolf Hitler gjennom en hemmelig notat. Dette notatet begynte med å fastslå at en krig mot Sovjetunionen var uunngåelig. Retningslinjene for programmet ble utarbeidet av Hermann Göring i samarbeid med andre toppledere i IG Farben. Det ble lagt frem på rikspartidagen i 1936 og gjaldt fra oktober samme år.
Planen gikk ut på at Tyskland og tysk industri skulle være forberedt på krig (kriegsfähig) etter fire år, ettersom Tyskland med sin råvareavhengighet ellers ikke var i stand til å føre krig. Store industriselskaper i Tyskland var med i programmet og skulle bidra med tilskudd hvert år. I fireårsplanen spilte IG Farbens ledelse hovedrolle. Mange av styremedlemmene i IG Farben var også medlemmer av det nasjonalsosialistiske partiet.
De sentrale målene i fireårsplanen var:
- Den tyske hæren skulle være kampklar om fire år.
- Den tyske økonomien skulle være klar til krig om fire år.
Disse målene skulle blant annet oppnås gjennom:
- Redusert arbeidsledighet
- Igangsetting av offentlig arbeid
- Økt bilproduksjon
- Igangsetting av flere bygg- og arkitekturprosjekter
- Videreutvikling av motorveissystemet
Eksternt presenterte Göring planen som en måte å forsikre sikkerheten til det tyske folket på. Fireårsplanen utgjorde en del av den planlagte utvidelsen om å oppnå Lebensraum for det tyske folket. Göring ble hovedansvarlig for gjennomføringen av programmet. Gjennom dette fikk han ytterligere makt i Det tredje riket. Spesielt effektiv var han derimot ikke. Da Albert Speer i 1942 ble ansvarlig midt i en rasende krig, hadde han i løpet av ett år klart å fordoble produksjonen.
Etter krigen ble mange av de ansvarlige dømt i den såkalte IG Farbenprosessen.