Hopp til innhold

Firehjulssykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Firehjulssykkelen Ciclofan Sirenetta for turistsykling.

Firehjulssykkel som også er kjent som «quadracycle», er et firehjuls sykkelkjøretøy som kan ha manuell drivkraft eller mekanisk drivkraft, selv om dette begrepet brukes om generelle sykler med pedaldrift og motorassistanse som elektrisk kraft (elsykkel). Begrepet også kan rommer meget, ettersom ordet quadracycle var også benyttet om sykkelbiler i fortiden, og pedaldrevne bil i barnestørrelse faller også under denne definisjonen selv om disse kalles tråbiler i Norge og pedal cars i engelsk språkbruk. I moderne tid har firehjulssykler med aner i den moderne sykkelen med konstruksjon, kjededrift og design oppstått som pedaldrevne turkjøretøyer.

[rediger | rediger kilde]

Firehjulssykkelen har mange navn; med Quadracycle som det meste vanlige navnet og dermed har de mange produsentene i det engelskspråklige markedet tatt i bruk forskjellige navn på sine firehjulinger som markedsføres og selges utfra produsentens egne preferanser.

I tillegg er det mange enkelte produsenter med deres egne navnsdefinisjoner; Go-kart (tråbil),[26] Car,[27] Car-Bike,[28] Ecological car,[29] Human Powered Vehicle,[30] Pedal Kart,[31] Quadribent,[32] Quattrocycle,[33] Surrey[34] og Twin bike.[35] I Norge er ordene «tråbil» og «pedalbil» ofte i forbindelse med etterligningskjøretøyer i barnestørrelse og pedaldrevne kjøretøyer ment for barn.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forgjengerne

[rediger | rediger kilde]

Drømmen om en «selvgående vogn» uten behov for trekkdyr har gjennom historien fulgt til en lang rekke forsøk i den fordunkle bakgrunnen av utviklingen av sykkelkjøretøyet og bilkjøretøyet, i mangel på mekanisk kraft var man nødt til å ha manuell kraft gjennom menneskemuskler. På tysk har disse førindustrielle kjøretøyene fått begrepet «Muskelkraftwagen», som regel firehjulskjøretøyer som drives med forskjellige driftsmetoder enten med hender eller føttene, ved å benytte veivakselprinsippet eller tannhjulprinsippet. Først ut var Giovanni Fontana i Venezia ved år 1420 med en tannhjuldrevne «bil» gjennom tautrekking.[36] Hans Hautsch i Nuremberg bygd flere kjøretøyer ved år 1649, som angivelig var fjærdrevet.

Men det var Elie Richard fra La Rochelle i Frankrike som stakket ut veien for pedaldrevne kjøretøyer i 1690. Richard bygd et firehjuls kjøretøy der man kunne styre forakselen med tøm som på en hestevogn, og ha tjeneren bak ovenpå to faste pedaler på overføringsstag/vektstenger som drev to tannhjul i bakakslingen. Ved å tråkke ned og opp kan tjeneren sørge for kjøretøyets bevegelseskraft.[37] Hans oppfinnelsen kopieres og improviseres i senere tid, blant annet av engelskmannen mr. Ovenden i 1779. Andre var John Vevers i 1769 og Jean-Pierre Blanchard i 1779, som i likhet med Ovenden valgt såkalte «garden phaeton», hestevogner ment for hageridning med svære hjul og enkel konstruksjon. Som med Ricard var en tjener nødt til å stå ovenpå pedalene for at kjøretøyet skal kunne gå. Ovenden mente han klarte å oppnå seks mil per time, og i «beste fall» 9 til 10 mil per time.[38]

Ved 1770 til 1775 var en gartenwagon (hagevogn) bygd av Jackman, som sørget for at overføringsstagene kom til foreakslingen.

Den moderne firehjulssykkelen

[rediger | rediger kilde]
Quadricycle fra 1800-tallet med vektstenger eller overføringsstag til drivhjulene.

Den tidligste dokumenterte pedaldrevne firehjulssykkelen ble utstilt i 1853 under den internasjonale industriutstillingen i New York. Dette var omtrent samtidig som tohjulssykler begynte å bli populære. Firehjulssykkelen var en løsning på problemet med stabilitet under sykling i lav hastighet med eldre tohjulssykler, vanligvis med flere seter. Både tandem (i linje) og sidelengs (side om side) setekonfigurasjon ble brukt. Andrews Quadracycle, bygget av Andrews fra Dublin, Irland, var et tungt kjøretøy ved å være lagd av jern ment for en enslig person som må bruke fotfeste som beveget seg horisontalt på langsgående stag festet til drivakslingen. Andrews firehjulssykkel var bygd og satt i produksjon mellom 1840 og 1869. Sawyer Quadricycle, introdusert i 1855, var en vesentlig improvisering ved å være av lettere konstruksjon med fotfeste og overføringsstag forbandt med bakakslingen.[39]

Starleys Coventry Rotary Quadracycle ble introdusert i 1885 med basis i den tidlige Starleys Coventry Rotary Tricycle med tandemseter for to, med pedaldrift hentet fra tohjulssyklene. Den er en uvanlig firehjuling ved å ha to store sidemonterte hjul og ett mindre hjul på hver ende. Dette skyldes populariteten i 1880-tallet da trehjulssyklene var mer vanlig enn tohjulssykler for større sikkerhet uten å være for komplisert eller krevende, og de første kvinnelige syklistene var først ut på tre hjul fremfor to. Da James Starley tok patent på sin trehjulssykkel i 1876, var det basert på Ariels damesykkelen fra 1874. Starley satt en midtstang mellom to hjul, og så satt en sete ovenpå på den ene siden hvor syklisten kan drive vektstengene direkte forbant med det svære enslige drivhjulet. I 1885 satt Starley bare et ekstra drivhjul på den andre siden, men med pedaldrift.[40]

Rudge Quadracycle fra 1888 er beskrevet som den første moderne praktiske firehjulssykkelen ved å adoptere kjededrift med roterende pedaler man trå på. Etter dette gjennombruddet ble firehjulsyklene benyttet i offentlig eller privat regi som en variant av den vanlige sykkelen. Men trehjulssykkelens populariteten bare skyldes at den kan stå på egne hånd og ikke krevde innlæringserfaring, ettersom den er tyngre enn tohjulingen, og med fire hjul blir vekten også større. Dermed måtte man ha flersykling med to eller flere som sørget for tråkkingen. Vektøkningen fulgt dermed til at flere valgt å sette motor på sine firehjulinger som dermed blir bilkjøretøyer, som defineres som sykkelbiler. Henry Ford var en av disse som gjort det, hans første bil het The Quadracycle.

I den første halvdelen av 1900-tallet ble firehjulssykkelen hentet fram på nytt med den franske Velocar som kunne være toseteres pedaldrevne kjøretøyer for veikjøring der man delte den samme veien som motorbilen. Økonomiske trangstid, krigstilstander og behov for billig transport fulgt dermed til et marked for firehjulssykler i Frankrike og andre land fram til 1940-tallet. Etter hvert som rimelige og praktiske bensin- og dieseldrevne biler overtok i etterkrigstiden ble firehjulingen redusert til sightseeing og turistkjøring for kortvarig sykling i historiske og naturskjønne omgivelser. I begynnelsen på det tjuende århundret var firehjulingen lite annet enn et transportnisje for turistutleie, sykkeltaxi, turkjøring i områder med bilforbud og distribusjonsfrakt.[41]

Firehjulssykkelen fylte opp rommet mellom sykkelen og bilen, men med liten utnyttelsespotensialitet ettersom den har blitt litt annet enn et spesialkjøretøy for spesielle behov. Det var ikke mulig å krympe ned vekten ettersom stabiliteten må opprettholdes under kjøring, så den vanlige vekten er mer enn 100 kg. En typisk firehjulssykkel som kan leies i Oslo, Norge av type Sirenetta for to personer vil ha en vekt på 114 kg.[42]

  • Sawyer Quadricycle, Napoleon 3.`s firehjulssykkel fra 1863
    Sawyer Quadricycle, Napoleon 3.`s firehjulssykkel fra 1863
  • Starleys Coventry Rotary Quadracycle som tandemsykkel.
    Starleys Coventry Rotary Quadracycle som tandemsykkel.
  • La Tripette, treseteres Rudge Quadracycle fra 1893
    La Tripette, treseteres Rudge Quadracycle fra 1893
  • Brannmenn i Basel på sin firehjuling, 1899
    Brannmenn i Basel på sin firehjuling, 1899

Strømdrift

[rediger | rediger kilde]
Ellastesykkel av type Velove Armadillo.

Elsykkelen med praktisk batteridrift og effektiv motorassistanse i begynnelsen på det tjueførste århundret fulgt til fornyet interesse for firehjulssykkelen som transportmiddel for distribusjon, ettersom det blir mulig å sende ut lastesykler med en betydelig lastekapasitet med en enslig syklist enten liggende eller sittende. Etter hvert som bilfrie soner innføres i by etter by, måtte gods og logikk fraktes med andre kjøretøyer fremfor de større distribusjonskjøretøyer - og dermed oppstå et voksende marked for strømdrevne firehjulssykler med lastekapasitet.[43] Ved å ha meget stor fremkommelighet i urbane miljø, ettersom det er mulig å laste og losse på fortau i krevende omgivelser med mange myke trafikanter, har lastesyklene på fire hjul (og senere seks hjul i semitrailerordning) vunnet seg stor popularitet i bysentrene.

Posten i Norge ønsker å skifte ut hele postbudkjøretøysparken med nullutslippskjøretøyer og har dermed kjøpt inn elvaresykler, el-varebiler og elektriske lastebiler i 2019-2020. To firehjulssykler ble kjøpt fra den britiske produsenten Electric Vehicles Limitid (EAV) i høsten 2019, med stor lastevolum opp mot 2,5 kubikkmeter og nyttelast på 120 kg.[44] Denne elsykkelen er mindre enn den elektriske lastemopeden av type Paxster som har en lasteevne på 200 kg, og som har vært benyttet siden 2013. Denne elmopeden er basert på ATV firehjulingen.[45]

Moderne firehjulinger i bruk

[rediger | rediger kilde]

Firehjulssyklene deles inn i seks bruksområder man deretter tilpasses for; turistsykling, sykkeltaxikjøring, turkjøring, terrengsykling, godsfrakt og kappløpsykling.

Turistsykling

[rediger | rediger kilde]
Familie i turistsykkel i Montreal, Canada.

Disse firehjulssyklene er ofte funnet på lokaliteter med turistattraksjoner som forutså stor mobilitet til fots eller på hjul, og dermed leies ut til turister for en bestemt tidsperiode fra en time til en dag. De fleste turistfirehjulinger har åpne sitteplasser for to til flere side om side med et utseende hentet fra de første bilene i begynnelsen på det tjuende århundret, og ofte kalles «surreys» ettersom likheten med hestevogner skal være stor.

Typer fra produsentene:

Sykkeltaxi

[rediger | rediger kilde]
Sykkeltaxi på fire hjul i Amsterdam, Nederland 2008.

De fleste kjente sykkeltaxier er trehjulssykler, men det finnes også firehjulssykler for taxitjeneste. I likhet med turistsyklene er de firehjulede sykkeltaxiene mulig å finne omkring turistattraksjoner og bilfrie områder som bysentre hvor det var innført forbud mot bilbruk og parker. Profesjonelle syklister vil mot betaling frakte opptil fire til seks passasjerer som kan få solbeskyttelse til tross for restriksjonsfrie utsikt mot omgivelser man drar gjennom.

Typer fra produsentene:

Tursykling

[rediger | rediger kilde]
Tursykkel på fire hjul med fire seter i Nederland.

Tursykler på fire hjul oftest er privateide og dermed mer tilpasset turkjøring ment for en eller to person, som vil ha fordelen av moderne og lett konstruksjon med lik stor teknologisk kapasitet som den meste moderne tursykkelen i markedet. Det er mulig å sitte side om side, og ta fordel av et avansert girsystem som muliggjør høydeklatring oppover bakker, og kan brukes som en forstørret variant av enten tandemsykkelen eller tohjulssykkelen, med god komfortkapasitet og større nyttelast, men er betydelig tyngre, større og sløvere ved å være lik stor som de minste bilkjøretøyene.[52][53]

Typer fra produsenter:

  • Lightfoot MicroCar[53]
  • Momentum Quadracycles MQ2 Leisure[3]
  • Pacific Cycle 2Rider[54]
  • Quadracycle International Little Deuce Coupe[55]
  • Quadracycle Inc QuadraSport two-seater[56]
  • QuattroVelo—a "speed"-class velomobile
  • Rhoades Car 4W2PCP two-seater coupe[57]
  • RJK Ecological Car[29]
  • Steppe av Steppe Quike[58]
  • Ultimate Quadracycle CC-Sportster[59]
  • Utah Trikes Quad[60]
  • VierBike [61]

Selvbygging hvor man kan gjenbruke sykkelkomponenter for å bygge en firehjulssykkel er ikke uvanlig. Oftest ved å følge utlagte byggeplaner som blir tilgjengelig for interesserte.

  • Skeldon Bike Co. Granny Bike[62]
  • Atomic Zombie StreetFighter[63]

Terrengsykling

[rediger | rediger kilde]
Firehjulssykkel med fjæret hjuloppheng

En terrengsykkel er utviklet for sykling i ulendt og røft terreng med grove dekk, dempingsfjæring, skivebremse og et girsystem med opptil 27 utvekslinger, ettersom disse må forsere krevende terreng i nedfall og ta seg på krevende veger som kunne være for utfordrende for ordinære tursykler. Firehjulingen som terrengsykkel blir bare en forstørret variant av den eksisterende terrengsykkelen. Alle kjente terrengsykler har bare ett sittesete.[64]

  • Crank-It Mountain Quad[25]

Godsfrakt

[rediger | rediger kilde]

Enten som logikktransport eller godstransport er firehjulinger tatt i bruk for i industrielle anlegg og hotellkomplekser for frakt av delvarer, nødvendigheter og annet for den pågående virksomheten. De kan ha en eller to seter og en flatbrett som lasten eller lasterom kan settes ovenpå. Ved å ha meget stor fremkommelighetsevne med mindre dimensjoner i sammenligning med motorkjøretøyer, ingen motorstøy og større nyttelast over lange avstander når bare mindre last skulle fraktes, er disse firehjulssyklene blitt meget populært, blant annet som distribusjonskjøretøyer etter hvert som man elektrisk motorassistanse tars i bruk. Disse kan enten ta med slepevogn eller utgjør utgangspunktet for sekshjuls semitrailerkjøretøyer for større nyttelast og ennå bare ha en enslig syklist.

Typer fra produsenter:

  • Momentum Quadracycles MQ1 Industrial[3]
  • Rhoades Car 4W2PLF[65]
  • Rhoades Car Go Boy[66]

Kappløpsykling

[rediger | rediger kilde]

Kappløpsykling med firehjulinger som kalles pedal car racing er utbredt over store deler av verden. Storbritannia, Frankrike og Italia har organiserte kappløpsykling i likhet med racerbilsporten, men med pedaldrift istedenfor motorkraft. Kappløpsfirehjulinger er spesialbygde kjøretøyer bare ment for lukkede baner. Men det finnes også kappløp med pedaldrevne firehjulinger på åpne veger hvor det er tillatt med å ha etterligningskjøretøyer med meget forskjellig inspirasjonskilde fra en båt til en tegneseriefigur, spesielt i Frankrike under fellesbetegnelsen Course de voitures à pédales.[67][68]

  • Firehjuling/tråbil i Paimpol, Frankrike
    Firehjuling/tråbil i Paimpol, Frankrike

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lightfoot Cycles (28. desember 2020). «Quadracycles Overview». Arkivert fra originalen 30. juli 2010. Besøkt 30. juni 2009. 
  2. ^ Mobilette (28. desember 2020). «Mobilette». Arkivert fra originalen 8. desember 2021. Besøkt 30. juni 2009. 
  3. ^ a b c Momentum Quadracycles (28. desember 2020). «Momentum Quadracycles». Arkivert fra originalen 26. april 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  4. ^ Quadracycle Inc. (28. desember 2020). «Quadracycle Inc.». Arkivert fra originalen 19. september 2017. Besøkt 30. juni 2009. 
  5. ^ Quadracycle International (2006). «Little Deuce Coupe». Besøkt 30. juni 2009. 
  6. ^ Ultimate Quadracycle (2007). «Ultimate Quadracycle». Arkivert fra originalen 30. juni 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  7. ^ a b The Museum of Retro Technology (Januar 2005). «The Quadracycle». Arkivert fra originalen 22. juli 2018. Besøkt 28. desember 2020. 
  8. ^ Fisher, Greg (28. desember 2020). «Animas Quadracycle». Arkivert fra originalen 17. mars 2010. Besøkt 2. mars 2010. 
  9. ^ American Speedster (2009). «American Speedster». Besøkt 30. juni 2009. 
  10. ^ Pacific Cycles (2009). «Products». Besøkt 30. juni 2009. 
  11. ^ Rideable Bicycle Replicas (2005). «Rideable Bicycle Replicas». Besøkt 30. juni 2009. 
  12. ^ Rhoades Car (2009). «rhoades car models». Arkivert fra originalen 30. juli 2008. Besøkt 30. juni 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juli 2008. Besøkt 28. desember 2020. 
  13. ^ Rowbike (2007). «420 CREWZER ROWBIKE». Arkivert fra originalen 21. august 2008. Besøkt 30. juni 2009. 
  14. ^ The Buena Vista Companies (2008). «Welcome to the SurreyBikes.com showroom». Arkivert fra originalen 8. august 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  15. ^ a b Tecnoart of America (28. desember 2020). «Surreys by Tecnoart of America, Inc - quadricycle and four wheel bikes». Arkivert fra originalen 11. juni 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  16. ^ Quadricycle International (28. desember 2020). «Quadricycle International». Arkivert fra originalen 17. februar 2022. Besøkt 30. juni 2009. 
  17. ^ Caribbean Riders Corporation (Juni 2009). «Caribbean Riders». Besøkt 28. desember 2020. 
  18. ^ a b Worksman Trading Corporation (2009). «Surreys - Fun on Four Wheels». Besøkt 30. juni 2009. 
  19. ^ Alternative Vehicles (juni 2009). «C&C Industries - Alternative Vehicles». Besøkt 30. juni 2009. 
  20. ^ Atomic Zombie (juni 2009). «Streetfighter». Arkivert fra originalen 31. mai 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  21. ^ Skeldon Bike Co. Ltd. (desember 2008). «THE GRANNY BIKE». Arkivert fra originalen 16. februar 2022. Besøkt 30. juni 2009. 
  22. ^ Enjoy Drive (2007). «Classic Pedal Cars». Arkivert fra originalen 28. august 2009. Besøkt 28. desember 2020. 
  23. ^ Very Eco (28. desember 2020). «Very eco». Besøkt 30. juni 2009. 
  24. ^ Guy Graphics, Inc (28. desember 2020). «Utah Trikes Quad». Besøkt 30. juni 2009. 
  25. ^ a b Crank-It. «Mountain Quad». Arkivert fra originalen 3. februar 2011. Besøkt 23. desember 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. februar 2011. Besøkt 28. desember 2020. 
  26. ^ Berg Toys (28. desember 2020). «Berg Toys». Besøkt 30. juni 2009. 
  27. ^ Van Dalen Products (2009). «Bugatti Quatro». Arkivert fra originalen 19. mai 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  28. ^ JMC Motoronics Co. USA (2009). «TumTumCar». Arkivert fra originalen 21. oktober 2008. Besøkt 30. juni 2009. 
  29. ^ a b RJK. «RJK Ecological Car». Arkivert fra originalen 30. desember 2013. Besøkt 24. desember 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. desember 2013. Besøkt 28. desember 2020. 
  30. ^ Belik Creation (28. desember 2020). «Mupocars». Besøkt 30. juni 2009. 
  31. ^ Prime Karts, LLC (2009). «Prime Karts». Arkivert fra originalen 19. februar 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  32. ^ Blackbird Designs (2008). «Blackbird». Besøkt 30. juni 2009. 
  33. ^ Quattrocycle BV (2008). «Quattrocycle». Besøkt 30. juni 2009. 
  34. ^ International Surrey Company Ltd (2009). «International Surrey Company Ltd». Arkivert fra originalen 21. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  35. ^ Hollywood Bike (2009). «Hollywood Bike». Arkivert fra originalen 3. august 2009. Besøkt 30. juni 2009. 
  36. ^ Russiskspråklig artikkel om Fontana.
  37. ^ Zeichnung des Reisewagens von Elie Richard, 1690. Wilhelm Wolf: Fahrrad und Radfahrer, Leipzig 1890, S. 10
  38. ^ Google books: The Birth of the Bicycle s. 4
  39. ^ The Quadracycle
  40. ^ Derel Roberts, s. 14
  41. ^ About Quadracycles
  42. ^ Sykkelbilen: Produkter
  43. ^ Elektriske lastesykler inntar norske byer
  44. ^ Dette er Postens nye kjøretøy…
  45. ^ Her kommer den nye postvogna
  46. ^ a b International Surrey Company (2008). «International Surrey Company Products». Arkivert fra originalen 17. september 2008. Besøkt 13. desember 2008. 
  47. ^ Quadricycle International (2006). «Technical Specifications: Quad-3». Besøkt 23. desember 2008. 
  48. ^ Rhoades Car (2008). «4W4P». Arkivert fra originalen 2. august 2008. Besøkt 23. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. august 2008. Besøkt 28. desember 2020. 
  49. ^ Worksman Cycles (2005). «Surreys». Besøkt 23. desember 2008. 
  50. ^ Momentum Quadracycles (28. desember 2020). «Models». Arkivert fra originalen 17. september 2008. Besøkt 13. desember 2008. 
  51. ^ «Quadracycle LLC - Four-wheel Pedal Bicycles - Quadricycle». quadracycleinc.com. Arkivert fra originalen 19. september 2017. Besøkt 28. desember 2020. 
  52. ^ Advantages and Disadvantages Compared to a Bicycle
  53. ^ a b Lightfoot Cycles (28. desember 2020). «MicroCar». Arkivert fra originalen 26. desember 2008. Besøkt 23. desember 2008. 
  54. ^ 思動創意,微系統有限公司. «2RIDER». pacific-cycles.com. Arkivert fra originalen 27. desember 2019. Besøkt 28. desember 2020. 
  55. ^ Quadracycle International (2006). «Little Deuce Coupe». Besøkt 23. desember 2008. 
  56. ^ Quadracycle Inc (28. desember 2020). «Showroom». Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 23. desember 2008. 
  57. ^ Rhoades Car (2008). «4W2PCP». Arkivert fra originalen 18. juli 2008. Besøkt 23. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2008. Besøkt 28. desember 2020. 
  58. ^ Greenspeed (28. desember 2020). «Steppe by Steppe Quike». Arkivert fra originalen 7. mars 2009. Besøkt 23. desember 2008. 
  59. ^ Ultimate Quadracycle (2006). «Cosycycle Sportster». Arkivert fra originalen 7. mars 2009. Besøkt 23. desember 2008. 
  60. ^ Utah Trikes (28. desember 2020). «Utah Trikes Quad». Besøkt 23. desember 2008. 
  61. ^ «The Best Four Wheeled Bike | Vierbike Quadricycle». www.vierbike.com. Besøkt 9. mai 2020. 
  62. ^ Skeldon Bike Co. Ltd. (28. desember 2020). «THE GRANNY BIKE». Arkivert fra originalen 16. februar 2022. Besøkt 23. desember 2008. 
  63. ^ Atomic Zombie (28. desember 2020). «The StreetFighter Quad Cycle». Arkivert fra originalen 17. mars 2008. Besøkt 29. februar 2008. 
  64. ^ «Build your own 4 wheel bike?». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 28. desember 2020. 
  65. ^ Rhoades Car (2008). «Rhoades Car 4W2PLF (long frame) Model». Arkivert fra originalen 18. juli 2008. Besøkt 23. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2008. Besøkt 28. desember 2020. 
  66. ^ Rhoades Car (2008). «Go Boy». Arkivert fra originalen 9. juli 2008. Besøkt 23. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2008. Besøkt 28. desember 2020. 
  67. ^ Beauvais : course de voitures à pédales ce dimanche, circulation bloquée pour les autres 2017 (fr)
  68. ^ Course voiture à pédales Pontpoint 2012[død lenke]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Derek Roberts; Sykler og Motorsykler Faktaserien 13 Faktum Forlag Oslo 1981 ISBN 82-540-0032-8
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Firehjulssykkel&oldid=24678477»