Filaret den yngre
Filaret den yngre (eller Philaretos, Filarete (født ca 1020 i Palermo[1] på Sicilia; død 8. april 1070 i Seminara[2]), var en basilianermunk. Han æres som helgen både i ortodokse kirker og i den katolske kirke.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Philaretos, som hadde dåpsnavnet Philipp, stammen fra en bondefamilie av gresk herkomst. Da han var 18 år gammel, flyktet familien fra sarasenerne; de forlog Sicilia og dro over til Calabria.
I en aler av 25 år ble han munk i klosteret Sant’Elia di Enna i Seminara nær Palmi, som var blitt grunnlagt i 884 av Elias den yngre (død 17. august 903 i Thessaloniki). Der fikk han ansvaret for kveget og hestene, og senere også for grønnsaksdyrkingen.
Da normannerne i 1057 kom til området under sin erobring av Sør-Italia, måtte munkene flykte. Noen kilder beretter at klosteret etter Synoden i Melfi (1059) og Robert Guiscard fikk området i len av pave Nikolas II ble overtatt av de latanske benediktinere.[trenger referanse] De samme kilder hevder at de greske munkene som vendte tilbake dit, måtte stå til tjeneste for benediktinerne.[trenger referanse] Ifølge de kildene måtte Philaretos da golde hus i en liten hytte i klosterhagen, som han også pleiet.[trenger referanse] Der døde han i 1070 etter en kort sykdom.
Ettervirkning[rediger | rediger kilde]
Omtrent to år etter hans død skal en blind kvinne ha fått en visjon av den hellige Elia, som lovet henne helbredelse ved Philaretos' grav. Ved støvet fra graven fikk hun så synet tilbake. Klosteret førte etter dette ved siden av sin grunnleggers navn, Elia, også navnet Philaretos (italiensk: Filarete). Som viktigste historiske kilde for Philaretos' liv regnes en håndskrift fra året (Vita a. Nilo. Mess. Gr 29, ff. 3\14).[trenger referanse]
Etterhvert gikk gravstedet litt etter litt i glemselen. Det var først etter et lite jordskjelv i 22. februar 1693 at den ble gjenoppdaget. I 1709 ble enkelte relikvier overført til kirken St. Basilius i Palermo.
Detaljer vedrørende den hellige Filarets liv er noe forskjellige i de romersk-katolske og de ortodokse tradisjoner.[trenger referanse] Det er for eksempel avvik vedrørende dødsdagen - 8. april 1070 og 6. april 1076 nevnes. Navnet Filaret (Philaretos, Filarete) blitt forskjellig forklart - «venn av dygden» (fra gresk gr. Φιλάρετος), eller «fisker» (latinsk tradisjon).[trenger referanse] Det benyttet flere tilnavn: av Calabria', gartneren (italiensk:. l’Ortolano), eller av Seminara og av Palermo. For å skjelne mellom ham og Philaretos, kaller man ham den yngre.
Vera von Falkenhausen anslo i 2007 et fødeår i 1030-rene og daterer flukten fra sarasenerne til rundt år 1041.[trenger referanse]
Minnedag[rediger | rediger kilde]
Hans minnedag i de ortodokse kirker er 8. april[3], i katolsk tradisjon den 6. april.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bibliotheca hagiographica graeca. Société des Bollandistes, Brüssel 1909. S. 212 Nr. 1513 (online)
- U. Martino: Nilo. Vita di S. Filareto di Seminara. Reggio Calabria 1993
- Giovanni Musolino: Santi eremiti italogreci: grotte e chiese rupestri in Calabria. Rubbettino Editore, 2002. S. 87-92
- Vera von Falkenhausen: The South Italian Sources. in Byzantines and Crusaders in Non-Greek Sources, 1025-1204. a cura di M. Whitby, Oxford 2007 (Proceedings of the British Academy, 132), S. 95-121 (online)
- Vita a. Nilo. Mess. Gr 29, ff. 3\14
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ alternativt i Val Demone, innen det som i dager storbyområdet Messina
- ^ nach BGH 1513, alternativ dødsdato 6. april 1076
- ^ San Filarete l’“Ortolano”[død lenke]
- ^ Filarete von Kalabrien im Heiligenlexikon