Format: 35 mm svart/hvitt negativ Film: Agfapan 100

Dato / Date: Juli 1982 Fotograf / Photographer: Morten Kerr, Byantikvaren Sted / Place: Stadsingeniør Dahls gate 54 (Gnr. 411 Bnr. 39), Trondheim

Wikipedia: Bernhard Getz (1850 - 1901)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.P03.F12702, film 228

Bakkaunet (av gårdsnavnet Bakke og norrønt auðn, 'ødegård'), Stadsingeniør Dahls gate 54, gnr. 411/39. Bakkaunet var opprinnelig det øvre bruket på gården Skyås, som i middelalderen hørte under Bakke kloster. Ca. 1680 kjøpte lagmann, kanselliråd Peter Drejer gården. Han eide også Rønningen og Persaunet og drev alle tre gårdene under ett.

Bakkaunet var underbruk under Rønningen til 1802, da den ble solgt til kjøpmann Mats Jenssen; hans arvinger eide den til 1847, da den ble overdratt til kjøpmann Anton Getz. Her ble hans sønn, Bernhard Getz, født. Han ble en av Norges fremste jurister og bekledde embedene som riksadvokat og professor. Familien Getz satt med gården til 1907, da den ble solgt til et konsortium bestående av J. F. Bratt, Bjarne Lysholm og Ivar Lykke. 1927 ble Bakkaunet overtatt av firmaet Rachow og Iversen. Gården ble utparsellert i 1920- og 1930-årene. Bakkaunet hadde opprinnelig et areal på 120 daa dyrket mark. Til gården hørte husmannsplassene Bjørnplass, Kolbjørnsplass, Ladebroen, Lademoen og Rønningsgrinden.

Hovedbygningen ble oppført 1847 (ark. H. E. Schirmer) i én etasje av laftet tømmer. Huset har fullt utnyttet loftsetasje. Det har saltak, horisontalpanel og høy midtark som spenner over tre av første etasjes 7 vindusakser. Midt på nordfasaden finnes en balkong med støåejernsrekkverk, mens en smal, svallignende veranda løper langs hele vestgavlen. Bygningen ble fredet 1927.

Bakkaunet var opprinnelig et frittliggende landsted like utenfor bygrensen. Hovedbygningen inngikk frem til slutten av 1930-årene i et typisk trøndersk firkanttun, men ligger nå anonymt i et villakvarter, etter at borgstuen, som den siste av utbygningene, ble revet i begynnelsen av 1970-årene. Foruten hovedbygningen er også den 80 m lange Bakkaune allé bevart. Denne ble 1948 overtatt av kommunen, etter flere forsøk på å hugge alleen og bebygge arealet. Alleen er fredet.