Figuralmusikk
Figuralmusikk (latin musica figuralis eller cantus figuratus[1]) var i seinmiddelalder og renessanse betegnelsen på flerstemmig kontrapunktisk musikk som karakteriseres av at en eller flere stemmer som er rytmisk fastlagt ved hjelp av notetegn (figurae) synges over en gitt cantus firmus-stemme. Til figuralmusikken hører enkle satstyper som organum og fauxbourdon som ikke sjelden er bygd over gregorianske cantus firmus-stemmer.
Motsatsen er musica choralis dvs. enstemmig gregoriansk cantus planus og den aller enkleste flerstemmighet som følger av stemmeføring tett bundet til cantus firmus.[1] Kor som sang figuralmusikk ble kalt figuralkor og utøverne figuralister.
I barokktida, dvs. på 1600- og 1700-tallet, ble begrepet figuralmusikk / koralfigurasjon brukt om melodisk utbrodering av en koralmelodi, eksempelvis under orgelkoralforspill.[2]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Angul Hammerich: «Figuralmusik», Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave, bind. 8, s. 4)
- «Figuralmusik»[død lenke], i Ultimus - Online-Lexikon der musikalischen Fachbegriffe
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Figuralmusik», wissen.de
- ^ Friedhelm Krummacher: Die Choralbearbeitung in der protestantischen Figuralmusik zwischen Praetorius und Bach, Kieler Schriften zur Musikwissenschaft, Perfect Paperback 1978 (ISBN 3-7618-0526-8[død lenke])
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (da) Figuralmusik i Den Store Danske Encyklopædi
- (no) «Figuralmusikk» i Store norske leksikon
- «FIGURAL-MUSIK», Svenska Akademins Ordbok