Fengselsår
Fengselsår er et begrep som ble innført i norsk strafferettspleie på 1800-tallet. Begrepet ble fjernet ved lov av 18. mai 2001 om straffegjennomføring, og erstattet med et mer fleksibelt system som åpner for løslatelse etter at ⅔ av fengselsstraffen er sonet.[1]
Økonomiske kalkyler[rediger | rediger kilde]
I nyere tid brukes begrepet «fengselsår» også i forbindelse med økonomiske beregninger, som for eksempel i diskusjoner og regnestykker om hva det koster å drifte et fengsel, nærmere bestemt hva en innsatt koster samfunnet i løpet av et år.[2][3]
Debatt om lengden[rediger | rediger kilde]
I Lov om Botsfengselet av 1848 ble begrepet «fengselsår» innført i den norske strafferettspleien.[4] Endringen gjaldt spesifikt for fanger som sonet sin dom i Botsfengselet i Kristiania. Man anså at isolatet som soningen i Botsfengselet medførte, representerte en så stor påkjenning for den innsatte, at det var rimelig at man regnet eksempelvis ett års fengselsstraff som ferdig sonet etter åtte måneder.[4] Bestemmelsen ble opphevet i 1900.
I offentlig debatt i Norge har imidlertid begrepet «fengselsår» festet seg, og det diskuteres iblant hvorvidt dette er åtte eller ni måneder. Også politikere og politiske partier har hatt spørsmålet om fengselsårets lengde på sin politiske agenda.[5][6]
Etter gjeldende rett utgjør ett år i fengsel tolv måneder for alle innsatte, men den innsatte har muligheten til å søke om løslatelse etter 2/3 av sonet straff, jf. straffegjennomføringsloven § 42.[1]
Løslatelse[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Prøveløslatelse
Hvis den innsatte ønsker å bli løslatt etter ⅔ soning, må vedkommende selv søke om dette til fengselsledelsen som i råd avgjør søknaden. I 99% av tilfellene vil dette automatisk bli innvilget.[trenger referanse]I fengselsrådet sitter gjerne fengselets leder, førstebetjenter og også omsorgspersoner som prester etc. Den innsattes soningshistorikk blir gjennomgått.
Normalt får alle innsatte med løslatelse før fullgått tid pålegg om møteplikt til Kriminalomsorgen. I møtene blir den innsattes situasjon løpende vurdert. Ved brudd på meldeplikten blir den innsatte tilbakeført soning.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) - Kapittel 3. Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 18. mai 2017.
- ^ «Gir midler til forebygging av kriminalitet og tilbakefall». Ferd. 17. juni 2021. Besøkt 28. januar 2024. «Et fengselsår er beregnet til å koste kriminalomsorgen nærmere 1 million kroner. I tillegg kommer kostnader til politi og rettsvesen, samt kostnader i forbindelse med skader og ulemper for de som rammes av kriminalitet.»
- ^ «Kriminalomsorgen går i feil retning». frifagbevegelse.no. Fri Fagbevegelse. 26. mai 2016. Besøkt 28. januar 2024. «Arbeiderpartiet vil ha en effektiv soning. Hvert fengselsår koster omtrent en million kroner. Riktig bruk av så mye penger vil være å sørge for at rehabiliteringen setter menneskene i stand til å leve andre liv enn de gjorde før de kom inn til fengsling.»
- ^ a b Storvik, Birgitte Langset (22. august 2023). «Fengselsår». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. januar 2024.
- ^ «Innst. S. nr. 169 (2008–2009) : Innstilling frå justiskomiteen om straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) (pdf)» (PDF). Besøkt 28. januar 2024. «Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Vens treparti, vil poengtere at eit fengselsår er eit år, ikkje ni månader, jf. brev frå justisministeren av 26. januar 2009.»
- ^ Lilleås, Heidi Schei (27. november 2008). «Høyre vil utvide fengselsåret». Nettavisen (norsk). Besøkt 28. januar 2024. «Fredag presenterer Høyre sitt programforslag for perioden 2009-2013. | Der går partiet blant annet inn for å utvide fengselsåret fra ni til 12 måneder. | - Bakgrunnen er at vi ikke finner noen logisk begrunnelse for hvorfor operere med 9 måneder for fengsel og 12 måneder ellers, sier Elisabeth Aspaker (H) i Justiskomiteen til Nettavisen.»