Fan Ji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fan Ji (kinesisk: 樊姬, pinyin: Fán Jī; død formodentlig i Jingzhou i Kina) var hustru til den kinesiske kong Zhuang av Chu. Hun levde omkring 600 f.Kr., i vår- og høstannalenes tid.

Gjennom århundrene er hun blitt fremholdt som forbilde for kinesiske kvinner.

Den kinesiske tradisjonelle historiografi priser henne for hennes dyd og visdom. Slik var hun en mektig støtte for sin mann og hjalp ham med å konsolidere riket. Det var på kong Zhuangs tid at Chu-riket var på sitt sterkeste, og han regnes som en av de fem hegemoner (de fem fremste herskerne) i vår- og høst-perioden.

Det er en biografi i henne i det klassiske verket Lienü Zhuan av Liu Xiang og i det gamle historieverket Hou Hanshu. Hennes historie gjenfortelles også i en sang for qin kalt Lienü Yin - selve teksten er gått tapt, men man vet at hun omtales fra overleverte lister. Det er også mange dikt om henne, og en minnetekst ved hennes grav (etter overleveringen) i provinsen Hubei.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]