Etterlønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Etterlønn er lønn som utbetales til etterlatte når en arbeidstager dør, eller lønn som utbetales etter at noen har sluttet i en stilling.[1]

I tiden man mottar etterlønn etter at man har sluttet i en stilling, - har man ikke krav på dagpenger.

Med etterlønn i forbindelse med at man har sluttet i en stilling, - menes ytelse som helt eller delvis skal dekke bortfall av inntekt for en periode arbeidstakeren ikke er omfattet av arbeidsavtale, og som arbeidsgiver tidligere har forpliktet seg til ved skriftlig eller muntlig avtale.

Skal godtgjørelsen anses som etterlønn, må arbeidsgiveren ha forpliktet seg før arbeidsforholdet bringes til opphør.

Følger kravet om etterlønn av avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, må dette være fastlagt i tariffavtale eller arbeidsavtale.

Godtgjørelse som avtales i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, regnes ikke som etterlønn.

Etterlønn vil som regel bli betalt etter oppsigelsestidens utløp.

Den som mottar etterlønn, vil kunne få dagpenger i den utstrekning dagpengene er større enn etterlønnen.

Erstatning for usaklig oppsigelse, som ikke innberettes som lønn, samt sluttvederlag etter tariffavtale, er ikke etterlønn.[2]

Stortinget

For folkevalgte valgt til Stortinget, - er regelen at representantene som forlater Stortinget etter et valg – enten frivillig eller fordi velgerne ikke gjenvelger – får inntil tre måneder full godtgjørelse.

Etter de tre månedene kan representanter som fortsatt ikke er i jobb, få etterlønn tilsvarende to tredjedeler av hva en stortingsrepresentant tjener i inntil 12 måneder.[3]

Denne ordningen vedtok Stortinget den 12.12.2016 at skulle utvides fra 12 måneder til 24 måneder (mot stemmene fra 33 representanter).

Forslaget endte likevel opp med å falle, - da endringen av perioden man kan motta etterlønn, - krever en lovendring.

En lovendring krever som hovedregel at innstillingen fra komiteen skal behandles av Stortinget i plenum minst to ganger med minimum tre dagers mellomrom. Tredje gangs behandling blir nødvendig hvis lovvedtaket ikke bifalles ved annen gangs behandling.[4]

Etter at media skrev om saken den 13.12.2016, - trakk samtlige partier, - og representanter, - som stemte for forslaget, - sin støtte til forslaget.

Forslaget falt derfor når det ble behandlet for andre gang i Stortinget den 16. desember, - mot et enstemmig Storting.

Den formelle metoden man gjorde dette på var at det den16. desember ble det vedtatt en anmerkning ved andregangsbehandlingen som sier at etterlønnsperioden for stortingsrepresentantene fortsatt skal være 12 måneder.

Dette vedtaket ble gjentatt ved tredjegangsbehandlingen 19. desember 2016.[5]

Idrett

Etterlønn blir så godt som alltid tema i forbindelse med avgang til trenere i ulike idretter.

Deriblant var etterlønn ett tema i forbindelse med Per Mathias Høgmo sin avgang som Norsk lanslagstrener for A-lage for menn i 2016.[6]

I Danmark brukes efterløn nærmest synonymt med «førtidspensjon», ikke ulikt AFP-ordningen i Norge.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Etterlønn». Bokmålsordboka. 
  2. ^ Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret (31.12.2014). «Rundskriv § 4-26 - Samordning med ytelser utenfor folketrygden». Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret. Besøkt 13.12.2016. «6. Etterlønn - folketrygdloven § 4-26 bokstav f Med etterlønn menes ytelse som helt eller delvis skal dekke bortfall av inntekt for en periode arbeidstakeren ikke er omfattet av arbeidsavtale, og som arbeidsgiver tidligere har forpliktet seg til ved skriftlig eller muntlig avtale. Skal godtgjørelsen anses som etterlønn, må arbeidsgiveren ha forpliktet seg før arbeidsforholdet bringes til opphør. Følger kravet av avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, må dette være fastlagt i tariffavtale eller arbeidsavtale. Godtgjørelse som avtales i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, regnes ikke som etterlønn. Etterlønn vil som regel bli betalt etter oppsigelsestidens utløp. Den som mottar etterlønn, vil kunne få dagpenger i den utstrekning dagpengene er større enn etterlønnen. Erstatning for usaklig oppsigelse, som ikke innberettes som lønn, samt sluttvederlag etter tariffavtale, er ikke etterlønn» 
  3. ^ Johnsen, Alf Bjarne (13.12.2016). «Stortingsrepresentantenes julegave til seg selv: Ett års ekstra etterlønn». VG. s. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/stortingsrepresentantenes-julegave-til-seg-selv-ett-aars-ekstra-etterloenn/a/23870872/. «I dag kan representantene som forlater Stortinget etter et valg – enten frivillig eller fordi velgerne ikke gjenvelger – få inntil tre måneder full godtgjørelse. Stortingsrepresentanter mottar drøyt 900 000 kroner pr. år. Les også: Dette tjener statsministeren og stortingsrepresentantene Etter de tre månedene kan representanter som fortsatt ikke er i jobb, få etterlønn tilsvarende to tredjedeler av hva en stortingsrepresentant tjener, altså inntil 600 000 kroner for et helt år. Det er denne ordningen Stortinget nå utvider fra 12 til 24 måneder.» 
  4. ^ JOHNSEN og NEWTH, ALF BJARNE og MAGNUS (13.12.2016). «Etterlønn faller – Støre tar selvkritikk». VG. s. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/etterloenn-faller-stoere-tar-selvkritikk/a/23871579/. «Etter et gruppemøte tirsdag ettermiddag bekreftet Støre at partiet snur i spørsmålet om etterlønn, og vil stemme mot forslaget i andregangs behandling. Både KrF og FrP bekrefter overfor VG at de også snur. Det samme gjør Venstre, bekrefter Trine Skei Grande overfor NRK. Ifølge TV2 har også Senterpartiet fått kalde føtter.» 
  5. ^ Ansvarlig redaktør: Siv Nordrum Nettredaktør: Lars Henie Barstad web@stortinget.no (20.12.2016). «Etterlønn for stortingsrepresentanter». Stortinget.no. Besøkt 02.01.2017. «Mandag 12. desember vedtok Stortinget innstillingen fra Stortingets presidentskap om ny stortingsgodtgjørelseslov, der en utvidelse av etterlønnsperioden til 24 måneder i særskilte tilfeller var foreslått. 16. desember ble det vedtatt en anmerkning ved andregangsbehandlingen som sier at etterlønnsperioden for stortingsrepresentantene fortsatt skal være 12 måneder. Vedtaket ble gjentatt ved tredjegangsbehandlingen 19. desember.» 
  6. ^ Sindre Øgar og Camilla Vesteng (VG-journalister) (16.11.2016). «Ekspert om Høgmos etterlønn: – NFF kom i en tvangssituasjon». VG nett. Besøkt 02.01.2017. «Hele artikkelen» 
  7. ^ «Etterlønn». Store norske leksikon.