Etikettskriver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En etikettskriver, også kalt etikettmaskin eller merkeskriver, er en skriver som kan skrive ut selvklebende etiketter. Ulike etikettskrivere kan brukes til et bredt spekter av applikasjoner, som for eksempel navnelapper, adresselapper, prislapper, og så videre. Den kan være en være en frittstående enhet med eget tastatur og skjerm, eller koblet til datamaskin.

Etikettskrivere skiller seg fra vanlige skriver ved etikettene ofte kommer på ruller, og at etikettskriveren ofte har en mekanisme for å skjære utskriftene til passende lengde i henhold til teksten.

Mekanismer[rediger | rediger kilde]

En Brother P-Touch 540 etikettskriver.

Selve etikettene kan være laget av ulike materialer, som for eksempel plast og/eller papir.

Av skriverteknologier det mekanismer som bruker laser, men termiske skrivere er mer vanlige. Det finnes to hovedtyper termiske skrivere.

  • Direkte termiske skrivere (engelsk direct thermal) bruker varmesensitivt papir. Disse etikettene har en tendens til å falme over tid (vanligvis 6-12 måneder) dersom de blir utsatt for varme, direkte sollys eller kjemiske stoffer. Termiske etiketter brukes derfor primært til kortsiktige applikasjoner, som for eksempel fraktetiketter.
  • Termisk overføring (engelsk thermal transfer) bruker varme for å overføre blekk fra et bånd til etiketten permanent. Noen slike skrivere kan også skrive med direkte termisk overføring. Bruk av PVC-vinyl kan øke levetiden på etiketten, og brukes for eksempel til sikkerhetsmerking i industrien.

For termisk overføring finnes det videre tre ulike typer bånd:

  • Voks alene er den mest populære, og er egnet til matte og halvblanke papiretiketter.
  • Voks og harpiks er mer motstandsdyktig mot smuss, og er egnet for halvblanke papiretiketter og enkelte syntetiske etiketter.
  • Harpiks alene er motstandsdyktig mot skraping og en kjemisk bestandig, og egner seg for syntetiske etiketter.

Etikettskrivere til personlig bruke er som regel håndholdte eller små stasjonære enheter. De er ment for hjemmekontor og små bedrifter. Kostnaden for disse skriverne er generelt relativt lave, men selve etikettbåndene ofte dyre. Før var det vanlig med mekaniske varianter hvor en hane formet bokstavtrykk gjennom et hardt plastbånd, som så kom til syne på den andre siden av båndet. Den hevede plasten ble da misfarget, hvilket gav visuell kontrast. Slike typer etikettskrivere har i dag nesten blitt fortrengt av skrivere med elektronisk termisk overføring.

Se også[rediger | rediger kilde]