Eternal (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eternal
OpphavLondon, Storbritannia
SjangerR&B, Soul
Aktive år1992–2000, 2013–2014
PlateselskapEMI
IMDbIMDb

Eternal er en britisk R&B-gruppe som ble dannet i 1992, med de opprinnelige medlemmene bestående av søstrene Easther og Vernie Bennett, med Kéllé Bryan og sistnevntes venninne, og klassevenninne Louise Nurding (senere og bedre kjent som Louise Redknapp), som også ble rekruttert til gruppen av plateselskapet.

Gruppen ble en internasjonal suksess, og solgte rundt 10 millioner plater over hele verden. Louise Nurding forlot gruppen før utgivelsen av deres andre album, for å fokusere på solokarrieren med samme plateselskap. Kéllé Bryan forlot gruppen under ikke offisielle grunner i 1998. Bennett-søstrene var de eneste medlemmene igjen da gruppen ble oppløst i 2000.

Eternal gjorde et kort comeback i 2013, med Kéllé Bryan tilbake til gruppen. Gruppen ble igjen oppløst i 2014. De ble ansett som Storbritannias svar på den amerikanske gruppen En Vogue.

Eternals 1993 debutalbum Always & Forever ble nummer to på UK Album Chart, og ble fire ganger platina i Storbritannia. I 1997 fikk de en nummer 1 hit på UK Singles Chart med "I Wanna Be the Only One", som vant dem 1997 Mobo Award for beste singel. De mottok også syv Brit Award-nominasjoner. Totalt oppnådde de 15 UK Topp 20-hits mellom 1993 og 1999.

Historie[rediger | rediger kilde]

1992–1995: Gruppen ble dannet, Always & Forever og Louises utmelding[rediger | rediger kilde]

Eternal ble dannet i 1992 av musikksjef Oliver Smallman fra First Avenue Management. Easther og Vernie Bennett ble oppdaget på en nattklubb i London, og etterhvert Louise Nurding. Trioen begynte å jobbe sammen og spille inn musikk. Etterhvert introduserte Nurding sin mangeårige venn Kéllé Bryan for ledelsen, og ble med i gruppen. Eternal ble raskt signert til plateselskapet EMI Records, og ga ut sin debutsingel, «Stay», i september 1993.[1] Sangen ble en suksess og den nådde nummer fire i UK Singles Chart.

Eternal ga ut debutalbumet sitt, Always & Forever i november 1993, og den ble nummer to i UK Albums Chart. Albumet solgte over én million eksemplarer i Storbritannia, og ble bekreftet som fire ganger platina, noe som gjorde det til et av 1994s mest solgte album. Samt årets mest solgte debutalbum. De ble kåret til beste gruppe på Smash Hits Poll Winners Party og ble nominert til fire Brit Awards. Louise Nurding bestemte seg for å forlate gruppen før innspillingen av Eternals andre album, og fortsatte med en vellykket solokarriere. I et 2014-intervju uttalte Vernie Bennett at gruppen ble opprørt da Nurding kunngjorde at hun skulle dra, og det ble foreslått at Bryan også skulle gå for å danne en duo med Nurding. Noe Bryan uttalte at hun ikke ønsket å gjøre.

1995–1998: Gruppen fortsetter som trio, Power of a Woman, Before the Rain and Greatest Hits[rediger | rediger kilde]

Etter Louise Nurdings utmelding bestemte gruppen seg for ikke å erstatte henne, og fortsatte som en trio. Power of a Woman var det første albumet som en trio, og kom inn på den britiske listen som nummer seks. Den produserte fire hitsingler, «Power of a Woman», «I Am Blessed» (som de fremførte for pave Johannes Paul II i Vatikanet i 1995), en remikset versjon av «Good Thing» og en remikset versjon av «Secrets». Sangene ble en suksess, og kom på den britiske topp 10-listen.

I 1997 oppnådde Eternal sin første nummer én i Storbritannia noensinne, et samarbeid med BeBe Winans, med låten «I Wanna Be the Only One». Sangen ble den nest mest spilte sangen på UK Radio i 1997, og holdt seg på topplassen for én uke. Det ble hentet fra deres tredje album Before the Rain, som også inkluderte «Don't You Love Me». Albumet fikk beste plassering som nummer tre i Storbritannia.

Eternals Greatest Hits-album ble utgitt 20.oktober 1997, og fikk som beste plassering nummer to på UK Albums Chart. Den ble årets mestselgende samlealbum. I 2013 ble Eternal's Greatest Hits bekreftet som det bestselgende samlealbumet av en jentegruppe i Storbritannia. Den inneholdt deres siste topp-10-singel «Angel of Mine», som nådde nummer fire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Louise on the World Wide Web». louise.brigatti.co.uk. Besøkt 20. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]