Blåsebelg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Peispuster

En blåsebelg er et redskap for tilførsel av oksygen til ild for å øke temperaturen.

Blåsebelgen består vanligvis av en trekantet sekk, en belg, og en munning i den ene enden hvor luften blåses ut. Når blåsebelgen trekkes opp, slippes luften inn gjennom en ventil. Når belgen trykkes sammen, og lufttrykket på innsiden overstiger lufttrykket ute, stenges ventilen, og luften tvinges ut gjennom munningen i stor hastighet.

De vanligste bruksområdene er i smier, glassovner og peiser. En liten blåsebelg til hjemmebruk kalles gjerne peispuster.

Musikkinstrumenter med belger[rediger | rediger kilde]

Blåsebelger brukes også i flere typer musikkinstrumenter. Slike belger danner luftverket i spesielle blåseinstrumenter som pipeorgler, harmoniumer, sekkepiper, trekkspill og lirekasser.[1] Belgene pumper luft inn til pipene i for eksempel sekkepiper og pipeorgler eller til tungene i fritungeinstrumenter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Bellows – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons