Esperanto som morsmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kim Henriksen, en esperantist med esperanto som morsmål. Han har også en sønn, som er verdens første andregenerasjonsmorsmålstaler av esperanto.[1]

Personer med esperanto som morsmål har som regel vokst opp i familier hvor esperanto brukes, og dermed får de språket som morsmål. Ofte velger foreldrene å bruke esperanto med barna og lærer dem dermed språket fra begynnelsen av, på samme måte som barn av annen språklig bakgrunn lærer sitt morsmål. Disse barna har som regel ett eller to morsmål i tillegg. Det hender også at foreldrene brukes esperanto seg i mellom, men ikke med barna. Da vil gjerne barna, som ønsker å forstå hva foreldrene snakker om, lære å ihvertfall forstå talt esperanto.

I og med at esperanto ikke er hovedspråk noen steder (med unntak av sammenkomster som «Esperanto-verdenskongressen» og kontorer som Universala Esperanto-Asocios (UEA) hovedkontor i Rotterdam), har morsmålsbrukere av esperanto begrenset mulighet til å treffe hverandre. Av den grunn anser noen foreldre det som viktig å regelmessig ta med barna til esperanto-sammenkomster. «Barnas esperanto-kongress» («Infana kongreseto») blir hvert år arrangert ved siden av verdens største esperanto-kongress, «Esperanto-verdenskongressen» («Universala Kongreso»). Ifølge Ethnologue finnes i det idag 200-2000 personer med esperanto som morsmål.[1]

Den mest kjente morsmålsbrukeren av esperanto er kanskje forretningsmannen George Soros.[2] Også nevneverdig er det unge Holocaust-offeret Petr Ginz, hvis tegning av planeten Jorden sett fra månen ble tatt med på den forulykkede romferga Columbia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arika Okrent, In the Land of Invented Languages: Esperanto Rock Stars, Klingon Poets, Loglan Lovers, and the Mad Dreamers who Tried to Build a Perfect Language. New York: Spiegel & Grau, 2009, s. 81-108. ISBN 0-385-52788-8.
  2. ^ George Soros; artikkel fra UEA