Erik Arentz
| Erik Arentz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. aug. 1879 Volda kommune | ||
| Død | 28. mai 1965 (85 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Far | Fredrik Arentz | ||
| Søsken | Magnella Fischer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Kristian Birkholm Arentz (født 28. august 1879 i Volda, død 28. mai 1965 i Oslo[1]) var en norsk diplomat, forfatter og forretningsmann.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble cand.jur. i 1902, konsulatsekretær i København i 1905, sekretær i Utenriksdepartementet i 1906, visekonsul i Le Havre i 1908, konsul i Rio de Janeiro i 1910, var i privat forretningsvirksomhet i 1912, byråsjef i Utenriksdepartementet i 1916, legasjonssekretær i Stockholm i 1917, legasjonsråd i Washington i 1919-21 og generalkonsul i Melbourne i 1922-29.
Under andre verdenskrig var han bosatt i København og organiserte hjelpearbeid. I tillegg var han sterkt involvert i Den norske turistforening og skjenket et legat for bygging av «Arentzbuer».[2]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1929 - Hvor jorden slutter
- 1930 - Sydhavets vikinger
- 1930 - Østens kalden
- 1932 - Siam
- 1953 - Lyset og farven i kunsten
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Dødsannonser». Aftenposten. 31. mai 1965. s. 20.
- ^ «Notiser». Nationen. 1. juni 1965. s. 12.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1978
- Hvem er hvem? 1930 og 1948.