Ered Wethrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ered Wethrin (Skyggens fjell) var en fjellkjede fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Den fantes nord i Midgard det første tideverv.

I den nordvestre delen av Midgard var det en fjellkjede som gikk fra øst til vest og skilte Dor-Lómin og Mithrim i nord fra Beleriand i sør. I øst svingte denne kjeden seg mot nordvest og dannet Hithlums grense. Den sørvestre enden formet den søndre grensen til Nevrast, mens Mithrimfjellene var en arm av Ered Wethrin som strakte seg mot nordvest og skilte Dor-Lómin fra Mithrim.

Det var flere elver som hadde sitt opphav i Ered Wethrin, blant dem var Narog, Teiglin, og Sirion. Det østligste punktet i Ered Wethrin nådde neste fram til Echoriath, og bøyde derfra av mot nord og formet en dal med bratte sider som Sirion fløt gjennom.

Ered Wethrin forsvant under bølgene i Vredens krig på slutten av det første tidevervet.