Menneskesmugling
Menneskesmugling vil vanligvis bety assistanse til mennesker til å krysse grenser ulovlig. Dette kan foregå mellom land, innad i et land, eller i enda mindre målestokk som inn og ut av en bygning.
Eksempler på menneskesmugling kan være å hjelpe en ettersøkt eller dømt person å reise ut av et land eller en stat, eller bringe en kidnappet person fra et land til et annet. Det kan også være innførselen av en spion eller propagandist usett inn i et område, eller å hjelpe en person å komme seg inn i et land denne ikke har oppholdstillatelse eller statsborgerskap i.
Teknikker for smugling
Selv om smugling tradisjonelt referer til selve den fysiske og skjulte transporten over grenser uten dokumenter, blir det også brukt en rekke metoder som innebærer en form for "lovlig" grensepassering med dokumenter, men hvor disse er forfalskede eller oppnådd på urettmessig grunnlag.
Mennesksmugling før
Historisk har smugling av mennesker eksistert i ulike former så lenge lover for innvandring og grensepassering har blitt definert, dvs. i Norge spesielt fra starten av 1900-tallet. I Norge var en av de første store formene for slik virksomhet smuglingen av flyktninger (ofte jøder) inn i landet under mellomkrigstiden. Under krigen var skjuling, transportering og "grenselosing" av nordmenn ut av Norge forbudt av den tyske okkupasjonsmakten. I etterkrigstiden har menneskesmugling vært mest forbundet med den kalde krigen og smugling av opposisjonelle ut av Sovjetunionen. En kjent historisk menneskesmugleroperasjon fra en annen del av verden er den såkalte Underground Railroad, som på 1800-tallet hjalp slaver i USA med å komme seg til frihet.
Menneskesmugling nå
I dag blir menneskesmuglere oftest brukt av personer som søker bort fra landet de bor i, på grunn forfølgelse og ulevelige tilstander, og/eller som vil til et bestemt land for å forbedre sine økonomiske muligheter eller gjenforenes med familie og venner, men som ikke har mulighet for å reise på formelle lovregulerte måter. Det er vanlig å kalle slik migrasjon "illegal", "udokumentert", eller ”irregulær”. Fra 1980 tallet har slik innvandring til rike land økt i omfang og blitt møtt med stadig strengere kontrolltiltak. Dette har ført til at den irregulære migrasjonen i stadig større grad også har blitt avhengig av illegale nettverk spesialisert på å smugle personer mot betaling. I Kina omtales disse nettverkene som "snakeheads", og kan ta titusener av dollar for transport til hovedsaklig USA. I Mexico snakker man om "coyotes" som hjelper folk over grensen til USA. Slik smuglingen har også blitt slått hardere ned på over hele verden. Strafferammene for menneskesmugling har i Norge økt gradvis fra 6 måneder før 1988, til 6 år fra og med 2003.
I Norge antas ca 80% av personene som søker om asyl å ha fått hjelp av profesjonelle smuglere i løpet av reisen. På den ene siden kan dette være med på stemple asylsøkere som illegale innvandrere og "falske" flyktninger, da de ikke kommer under FN's mandat, gjennom UNHCR. På den andre siden gjør mangel på legale veier og strenge grensekontroller menneskesmugling til den eneste måten å komme seg til et trygt land for mange personer på flukt. Flyktninger har i følge flyktningekonvensjonen fra 1951 vel og merke rett til å bryte lands innvandringsbestemmelser for å komme seg til et trygt land.
Menneskehandel (trafficking) og menneskesmugling
Etter FNs retningslinjer skiller man i dag vanligvis menneskesmugling fra menneskehandel ved at førstnevnte gjelder mennesker som er villig til å betale (med penger eller andre tjenester) for å skaffe seg ulovlig adgang til et land hvor de verken er statsborgere eller fastboende. Menneskehandel gjelder derimot former for utnyttelse av mennesker, som tvangsarbeid, prostitusjon, adopsjon eller fjerning av organ. Disse forskjellene trenger allikevel ikke å være så tydelige i virkeligheten. Menneskehandel kan sees som en form for, eller en underkategori av menneskesmugling. Eller menneskesmugling kan forekomme som en del av noen typer menneskehandel.