Endian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egg i et eggeglass med den smale enden opp (little-endian) for å anvende lignelsen til Jonathan Swift.

Endian eller endianness (direkte oversatt fra engelsk til norsk: «endehet») beskriver hvordan byterekkefølgen i et digitalt heltall med flere bytes er ordnet, nærmere bestemt om de skal leses fra høyre til venstre eller fra venstre til høyre. Begrepet anvendes vanligvis i de to variantene big endian og little endian.

  • Med formatet big-endian lagres den viktigste byten først, altså på den laveste minneadressen. Generelt brukes betegnelsen om sammensatte data når den viktigste (høyest rangerte) komponenten kommer først, som for eksempel med den norske notasjonen av tiden: time:minutt:sekund.millisekund
  • Med formatet small-endian lagres den minst betydningsfulle byten på startadressen. Generelt brukes betegnelsen om sammensatte data når den minst viktige (lavest rangerte) komponenten kommer først, som for eksempel med den tradisjonelle norske notasjonen av dato: dag.måned.år (men ikke ISO-datoer, som er big-endian).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Begrepet stammer opprinnelig fra Jonathan Swifts roman Gullivers reiser fra 1726. Romanen beskrev spenningene i landet Lilleput, hvor det brøt ut krig på grunn av stridighetene om hvilken ende av egget de skulle kakke.

Se også[rediger | rediger kilde]

informatikkstubbDenne informatikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.