En avhandling om middelveien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sitat Uten ende, uten begynnelse, ikke avgrenset, ikke evig, verken identisk eller varierende av form, ikke kommer den, ikke går den.

Slik er den gjensidig betingede tilblivelse som bringer alle tankekonstruksjoner til en lykkelig hvile. Slik har vi lært det av Den fullkomment våkne som jeg hedrer som den beste av lærere
Sitat
– Prologen, i Kåre A. Lies gjendiktning

En avhandling om middelveien (sanskrit: Madhyamakakārikā; devanagari: मूलमध्यमककारिका) er en religiøs tekst fra mahayanabuddhismen, og en av de viktigste tekstene til den indiske filosofen Nagarjuna (ca. 150-250).

Teksten belærer om at middelveien, i motsetning til ekstrem askese eller overdreven vellevnet, var veien til visdom.[1] Nagarjuna argumenterer for middelveien i alle henseende; for å løsrive seg fra fastlåste meninger, og for å erkjenne altets tomhet og menneskets frihet.

Utdrag fra teksten er oversatt til norsk av Kåre A. Lie i antologien Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 18) ISBN 82-525-5330-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkelen bygger på Jens Braarvigs innledning til teksten i Lotussutraen, og andre..