Emergens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En 'katedral' laget av termitter er eksempel på emergens i naturen, det vil si når enkle elementer vekselvirker og det oppstår helt nye og kompliserte kvaliteter og egenskaper i den sammensatte helheten.

Emergens (fra latin emergere, 'dukke opp', «frambryting») er et vitenskapsteorisk begrep for prosesser der et komplekst mønster dannes ut fra samspill mellom enkle strukturer eller atferder.[1]

Ofte kan et system som er enkelt på mikroskopisk nivå resultere i stor kompleksitetmakroskopisk nivå, og man sier da at makroegenskapene emergerer fra mikroegenskapene. Et eksempel er et finansmarked, der enkelte aktørers beslutninger og handlinger via veldefinerte handlingsmønster resulterer i en ikke-triviell og uforutsigbar priskurve.

Andre områder der emergens har stor betydning, er innen fysikalske og biologiske systemer. For eksempel er tenkning og bevissthet resultat av vekselvirkningen mellom mange, små fysiske og kjemiske prosesser i hjernen og sanseapparatet. Selv om vi kan forstå delprosessene, kan vi ikke forklare hvordan psykiske fenomener oppstår i nervesystemet.

Begrepet ble myntet av den engelske filosofen og litteraturkritikeren George Henry Lewes i 1875.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]