Eluering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elueringsprosessen i en kromatografikolonne

I analytisk og organisk kjemi er eluering prosessen ved å ekstrahere ett kjemisk stoff fra et annet ved å "vaske" det i en løsning.

I væskekromatografi forsøk vil for eksempel en analytt bli adsorbert eller bundet til en adsorbent i væskekromatografikolonnen. Adsorbenten er ofte et fast stoff (stasjonærfasen) i pulverform som er belagt på en fast bærer. Eluering er deretter proessen med å fjerne analytter fra adsorbenten ved å la et løsemiddel renne gjennom kolonnen (mobilfasen). Når mobilfasen "eluerer" eller går ned gjennom kromatografikolonnen, kan de enten passere gjennom adsorbenten/ analytkomplekset eller de kan forskyve analyten ved å binde til adsorbenten i stedet. Forskjellige stoffer vil bruke forskjellig tid gjennom kolonnen. Dette har med hvordan de forskjellige stoffene binders seg med mobilfasen. Vanligvis vil en ha en type detektor etter kolonnen for å sjekke hva som blir eluert[1].

Kilder[rediger | rediger kilde]