Else Wiestad
| Else Wiestad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1940 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–1987) (akademisk grad: ph.d.) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Filosofi | ||
Else Ingeborg Wiestad (se også Viestad), professor emeritus, født på Frøya i 1940, ble den første kvinnelige professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.[1]
Hun tok magistergraden i filosofi ved UiO på avhandlingen Frihet og erkjennelse. Prinsippet om forutsetningsfri erkjennelse som problem i nyere tids filosofi (1973). Wiestad var den andre kvinnen ved UiO som tok doktorgraden i filosofi og den første som tok doktorgrad på et kvinnefaglig tema med avhandlingen Kjønn og ideologi. En studie av kvinnesynet hos Locke, Hume, Rousseau og Kant (1986, forkortet bokutgave 1989).[2] Andre bøker hun har utgitt er bl.a. De store hundreårsbølgene. Kjønnsdebatten gjennom 300 år (1994), og Stedene som former deg. Om rom og subjektivitet (2014).
Wiestad har vært stipendiat ved Sorbonne i Paris, forskningsstipendiat ved Norges Forskningsråd (NAVF) og universitetsstipendiat ved UIO. Hun har også vært vitenskapelig assistent og foreleser ved Folkeuniversitetet og Universitetet i Oslo siden 1970. I perioden 1986-92 arbeidet hun med offentlig likestillingspolitikk og som forskningsleder for det tverrfaglige prosjektet Alternativ Framtid. Siden 1993 har Wiestad vært førsteamanuensis og så professor i filosofi ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo.
Fra 1975 introduserte Wiestad kvinne- og kjønnsperspektiver i filosofiundervisningen, og bidro på 1980-tallet til å integrere kvinneperspektiver i pensum til Examen Philosophicum, i grunnfag i filosofi og til å opprette nye semesteremner, Kjønnsrolletenkning og Kjønnspolitisk tenkning. Hun bidro også til å etablere og undervise i det tverrfaglige humanistiske semesteremnet Kjønn og kultur. Sammen med professor Tove Pettersen opprettet hun i 2004 studieemnet Kjønn og filosofi. Hun har drevet formidling gjennom foredrag, intervjuer og bidrag i pressen og NRK.
Interesser[rediger | rediger kilde]
Wiestad har utgitt bøker og skrevet mer enn hundre fagartikler om kunnskapsteori, filosofihistorie, kvinne- og kjønnsteori (herunder Rousseaus og Kants kjønnsteorier), framtidstenkning, pedagogisk filosofi, feministisk filosofi og kropps- og stedsfenomenologi med vekt på omverdenens betydningfor erfaringen av et selv, kalt Romlig selv.
Nåværende prosjekter[rediger | rediger kilde]
For tiden arbeider hun med kvinne- og kjønnsteori, temaet sted og identitet og temaet gjenkjennelse i selvbiografiske notater.
Personlige data[rediger | rediger kilde]
Else Ingeborg Wiestad ble født på øya Frøya i 1940, der hun bodde til hun var 5 år. Deretter vokste hun opp i Frogn, på Nesodden og i Borre ved Åsgårdstrand, og tok examen artium i Horten.
Hun var gift med Lars Engelien, ingeniør og kommandør, fra 1975-1981. Med ham har hun en datter, Hanne Helene Engelien Viestad, f. 1977. Hanne har en datter, Miel Marie Marquez Viestad, f. 2008.
Fra 1992 er Else Ingeborg Wiestad gift med Olav Kjeldseth-Moe, f. 1940, solfysiker og professor emeritus ved Astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo.
Utgivelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
«Kvinnemennesket i filosofien. Fra Platon til de Beauvoir.» Forskningsnytt nr. 5/1980.
«Rousseau om de undertryktes makt», i Andre linjer. Red. A.L. Amadou og K. Vogt. Oslo 1982.
«Åndshistorie fra en ny synsvinkel». Nytt om kvinneforskning nr. 2/1985.
Kjønn og ideologi. En studie av kvinnesynet hos Locke, Hume, Rousseau and Kant. Doktoravhandling, Institutt for filosofi, Universitetet i Oslo 1986. Bokutgave (forkortet), Solum forlag, Oslo 1989.
I pose og sekk. Framtidsbilder. Red. Beatrice Halsaa og Else Viestad (se også Wiestad). Prosjekt Alternativ Framtid, Emilia Press, Oslo 1990.
"Menneskebilde mot år 2010", i I pose og sekk. Framtidsbilder. Red. Beatrice Halsaa og Else Viestad. Emilia Press, Oslo 1990.
Kvinneteoriens nøkkeltekster: Noen sentrale begreper i Simone de Beauvoirs «Det annet kjønn». Filosofiske undersøkelser nr. 10, Universitetet i Oslo 1991. ISBN 82-90518-08-0.
De store hundreårsbølgene. Kjønnsdebatten gjennom 300 år. Red. Else Wiestad (se også Viestad). Problemhistorisk innledning (90 s) og tekstutvalg ved Else Wiestad. Emilia Press, Oslo 1994. Også som ekstrabok i Den norske bokklubben.
"Kantian Pleasure and feministic Theory. Dialogue with an androcentric Philosopher", in Feminism, Epistemology and Ethics. Proceeding from the International Conference at the University of Oslo, June 1994. University of Oslo, 1996.
"Harriet Taylor og John Stuart Mill: Liberalisme og kvinnefrigjøring", "Sosialisme og kvinnefrigjøring", "Eksistensialistisk feminisme: Simone de Beauvoir", "Moderne feministisk teori". Alle i Lærebok i filosofihistorie. Red. Hareide, Hjelmervik og Kvilhaug, Samlaget, Oslo 1996.
"Skjønne og gode handlinger: To Kant-perspektiver på moralen", i Kjønnsperspektiver i filosofihistorien. Red. L. Rustad og H. Bondevik, Pax forlag, Oslo 1999: 149-168.
"Gender Models in Europe in the 18th Century", i Gender and Religion in Europe. Kari Elisabeth Børresen, Sara Cabbibo and Edith Specht (Eds.), Carocci editore, Roma 2001.
"Empowerment Inside Patriarchy: Rousseau and the Masculine Construction of Femininity", in Feminist Interpretations of Jean-Jaques Rousseau. Re-reading the Canon. Ed.: Lynda Lange, Pennsylvania State University Press, 2002, pp.169-186.
"Stedets betydning", Festskrift til Arne Næss. Norsk filosofisk tidsskrift, 1-2/2002.
"Kjønnets innplassering i verden", Kvinneforskning, 1/2002.
"Kjønn, frihet og rasjonalitet", i Filosofi- og vitenskapshistorie. Red. Olav Asheim og Else Wiestad. UniPub, Oslo 2003.
"Catharine Macaulay: Læring som lek og livskunst", i Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Red. Kjetil Steinsholt og Lars Løvlie. Universitetsforlaget, Oslo 2004.
"Den skjønne og følende forstand", i Kvinneforskning, No. 4/2004.
"Kroppens pedagogikk. Om læring gjennom kroppen", i Dialog og danning. Det filosofiske grunnlaget for læring. Red.: Inga Bostad og Tove Pettersen. Spartacus forlag, Oslo 2006. Andre opplag 2019.
"Romlig selv - med vekt på kjønn og lokalisering", i Norsk filosofisk tidsskrift, Universitetsforlaget, vol 42, no. 4, p. 289-300, 2007.
"Er kvinner mennesker? Filosofiens kjønn og Simone de Beauvoir", i Filosofi og vitenskapshistorie, Exphil I, Universitetet i Oslo, 2008, Unipub forlag, s. 345-353.
"Kvinner i filosofien. Mangfoldet av stemmer og to markerte profiler" og "Skjønne kvinner og sublime menn. Om Kants kjønnsfilosofi". Begge i Religion og Livssyn. Spesialnummer om Filosofi og kjønn, Nr. 2, 2008.
"Space and Subjectivity." Paper presented at the conference Philosophy and Everyday Life, IFIKK, University of Oslo, June 2008.
"Historisk bakgrunn – hvem er frie og likestilte?" i Filosofi og vitenskapshistorie. Exphil I. IFIKK, Universitetet i Oslo. Akademisk forlag, Oslo 2013.
"Simone de Beauvoir – frihet og situasjon", av Tove Pettersen og Else Wiestad, i Filosofi og vitenskapshistorie. Exphil I. IFIKK, Universitetet i Oslo. Akademisk forlag, Oslo 2013.
Stedene som former deg. Om rom og subjektivitet.(190 s.) Fagbokforlaget. Oslo 2014.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Else I Wiestad - Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk». www.hf.uio.no (norsk). Besøkt 24. september 2017.
- ^ «Hvem er kvinnene i norsk filosofi? | Salongen». www.salongen.no. Besøkt 24. september 2017.