Elisabeth av Schönau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisabeth av Schönau
Elisabeth von Schönau.jpg
Født1129
Köln
Død19. juni 1164
Schönau Abbey
Søsken Eckebert
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Tyskland

Elisabethalteret i klosterkirken i Kloster Schönau. Her er Elisabeths relikvier.

Elisabeth av Schönau (født 1129 i Köln, død 18. juni 1164 i Kloster Schönau ved Strüth) var en tysk nonne tilhørende benediktinerordenen. Hun ble viden kjent for religiøse visjoner, og æres som helgen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I an alder av tolv år ble Elisabeth overbragt i 1141 til benediktinerinnene i [Kloster Schönau i utkanten av småbyen Strüth i Taunus (en lav fjellrygg i det vestlige Tyskland). Hun ble ikledt som nonne der som 18-årig, i 1147.

Innflytelse, åpenbaringer[rediger | rediger kilde]

Elisabeth led i perioden 1147 til 1152, på grunn av sin meget asketiske levemåte, gjentatte ganger av sykdommer, angstanfall og depresjoner. Hildegard av Bingen formante henne i brev om å normalisere sin askese. Runst pinsetider i 1152 led Elisabeth, etter å ha nektet å ta til seg næring, under dype depresjoner. Synde- og livsangst, og trostvil, preget på denne tid hennes liv. Etter en ti dager lang krise fulgte en rekke visjonære henrykkelser. Jomfru Maria trøstet Elisabeh under en av visjonene.

Det var i 1155 eller 1156 at hennes bror Egbert trådte inn i mannskonventet ved Kloste Schönau (dette var et såkalt dobbeltkloster, med tilgrendende klostre for henholdsvis kvinner og menn). Eckbert ble etterhvert abbed der. Elisabeth overlot seg helt til brorens ansvisninger og ledelse. Han veiledet henne, og nedtegnet hennes visjoner på latin.

Fra tiden etter brorens inntreden kom høydepunktene for Elisabeths kjente visjoner.Hun ble viden kjent for en mengde visjoner, ser hun så scener fra bibelhistorien og mottok gudommelige inngivelser. Hun vendte seg også mot tidens sedenese forderv og inngrep til en hvis grad i den politiske pavestriden, trolig påvirket til dette av sin bror Ekbert.

Hovedverket som broren nedtegnet og redigerte - Liber viarum dei (Guds veier), g dessuten skriftene De resurrectione beatea mariae virginis (Om den salige jomfru Marias oppstandelse) og Liber revelationum de sacro exercitu verginim coloniensum (Den hellige skarer av de kølneriske jomfruers åpenbaringer), ble til i perioden 1156 til 1159. Den sistnevnte bok var en utbygging av legenden om de ellevetusen jomfruer med fantastiske trekk.

Helgenstatus[rediger | rediger kilde]

Ettersom befolkninen meget tidlig begynte å ære Elisabeth som helgen, ble hennes levninger translatert en gang i perioden 1420-1430 til et eget Elisabethkapell. Under trettiårsgrigen overfalt svenske og henniske soldater klosteret Schönau. Svenskene fordrev munkene, plyndret klosteret, brøt opp Elisabeths grav og spredte hennes levninger. Bare skalletaket ble reddet av de troende. Det æres som relikvie på høyre sidealter i kirken.

Det egentlige Elisabethkapellet ble ødelagt ved en storbrann i klosteret i 1723, og ikke gjenoppbygd.

I året 1584 ble Elisabeth av Schönau innskrevet som helgen i Martyrologium Romanum. Hennes minnedag er 19. juni.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Im Jahr 2006 wurde erstmals eine Gesamtübertragung der Werke der Heiligen Elisabeth von Schönau aus dem Lateinischen ins Deutsche vorgelegt. Eingeleitet, übersetzt und kommentiert wurden die Werke von Peter Dinzelbacher. Herausgeber ist die Katholische Kirchengemeinde Sankt Florin, Kloster Schönau.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]