Elisa Ulvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisa Ulvig
Elisa Ulvig.jpg
Født25. juni 1868Rediger på Wikidata
HyllestadRediger på Wikidata
Død26. januar 1945Rediger på Wikidata (76 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Romanforfatter, lærer, redaktørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Elisa Margrethe Ulvig (født 25. juli 1868 i Hyllestad, død 26. januar 1945 i Oslo[1]) var en norsk lærer, forfatter, oversetter og redaktør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Elisa Ulvig bosatte seg i Oslo. Der ble hun lærer ved Vahl skole og Lakkegata skole (1900–1928)[2].

Hun engasjerte seg i Dyrebeskyttelsen, og var i perioden 1934–1937 redaktør for medlemsbladet Dyrenes beskytter, utgitt av Norsk kvinneforening til dyrenes beskyttelse.

Hun utga de skjønnlitterære bøkene Utenom alfarvei (1917) der handlingen er lagt til Hyllestad, hvor hun vokste opp og En familiekrønike (1918), som foregår i Bergen[3]. I 1920 utga hun sammen med Pål Kleppen læreboken Diktater og gjenfortellinger uten valgfrie former. Samme år kom Til stevne i Blaafjeld som et særtrykk av Stavanger Turistforenings aarbok. Hun skrev også flere artikler i tidsskriftene Samtiden og Urd[4].

Hun virket også som oversetter, og sto blant annet for de norske utgavene av Sajo og beverungene av Grå Ugle (Grey Owl) (1936) og Carcajou : villmarkens hersker – en fortelling fra Canada av Rutherford G. Montgomery (1936). Hun var også kjent som en dyktig foredragsholder, og berettet ofte fra sine mange reiser til fjerntliggende land.[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Elisa Ulvig var datter av kirkesanger og lærer Ole Sørensen Ulvig og Dorothea Sofie Krohn Wiese (av slekten Wiese).[6] Hun forble ugift.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1917: Utenom alfarvei, Steenske forlag, Kristiania
  • 1918: En familiekrønike, Steenske forlag, Kristiania
  • 1920: Diktater og gjenfortellinger uten valgfrie former, sammen med Pål Kleppen, Cappelen forlag, Kristiania
  • 1920: Til stevne i Blaafjeld, særtrykk av Stavanger Turistforenings aarbok

Stipender og legater[rediger | rediger kilde]

  • 1919–1920: Schæffers legat[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 1945.02.02. Norge, Oslo. 1945. s. 6. 
  2. ^ Lakkegata skole syttifem år. [Skolen]. 1975. 
  3. ^ Aasen, Elisabeth (1986). Kvinners spor i skrift. Oslo: Samlaget. s. 157. ISBN 8252128432. 
  4. ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1908. 
  5. ^ Aftenposten 1945.02.05. Norge, Oslo. 1945. s. 3. 
  6. ^ Hopstock, Anna Juliane (1876). Stamtavle over familierne Garmann, Schanche, Krohn og Hopstock. Bergen. s. 58. 
  7. ^ Middagsavisen 1919.07.07. Norge, Oslo. 1919. s. 3. 

Kilder[rediger | rediger kilde]