Elidor
| Elidor | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Alan Garner | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Fantasyroman | ||
| Utgitt | 1965 | ||
| Forlag | William Collins, Sons | ||
| Illustratør(er) | Charles Keeping | ||
| Sider | 159 | ||
| OCLC | 8060803 | ||
Elidor er en engelsk fantasyroman for barn og ungdom skrevet i 1965 av Alan Garner. Romanen ble gitt ut på norsk i 1985 som del av Luna-bøkene. En norsk hørespillversjon ble sendt på NRK radio allerede i 1981.
Handling i romanen[rediger | rediger kilde]
De fire Manchester-barna Nick, Roland, David og Helen driver gatelangs i byen mens foreldrene deres pakker for flytting. Ved en tilsynelatende tilfeldighet havner de i Torsdagsgaten der så godt som alle bygningene er revet. De støter på en gammel spillemann som lokker dem inn i en gammel kirke med sitt spill. Kirken viser seg å være en portal til en annen verden; Elidor. Spillemannen er ingen ringere enn denne verdenens konge; Malebron. Han trenger barna til å ta vare på Elidors fire umistelige skatter; et sverd, et spyd, en sten og en skål fylt med lys. Landet ligger nå mørkt og øde, men hvis barna kan ta med seg de fire skattene kan Malebron lete etter Findhorn. Et gammelt kvad sier at hvis Findhorns sang lyder så vil mørket vike fra Elidor.
Barna tar med seg skattene hjem til sin verden. Der gjemmer de dem og ganske snart begynner de å glemme det som har skjedd. Alle, unntatt Roland, tror etter et års tid at Elidor bare var innbildning. Imidlertid skjer det snart ting som gjør det klart for dem at selv om de anser seg som ferdige med Elidor, så er ikke Elidor ferdige med dem.
Referanser[rediger | rediger kilde]