Hopp til innhold

Elektroninnfangning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elektroninnfangning (K-elektroninnfangning, også K-innfanging, eller L-elektroninnfangning, L-innfanging) er en prosess hvor protonrike kjerner av et elektrisk nøytralt atom absorberer en indre atomisk elektron, vanligvis fra K- eller L-elektronskallet. Denne prosessen vil dermed ende et nukleær proton til en nøytron og samtidig fører til emisjon av et elektronnøytrino.

Siden det kun er et nøytrino som slippes ut vil det bærer hele henfallsenergien, dette vil også innebære at utlisppet er karakteristisk. På samme måte, momentet av nøytrinoutslippet vil fører til at datteratomet til å rekylere med en enkelt karakteristiske moment.

Vanlige eksempler

[rediger | rediger kilde]

Noen vanlige radioisotoper med elektroninnfangning[1]:

Radioisotop Halveringstid
7Be 53,22 dager
37Ar 35,011 dager
41Ca 9,94 × 104 år
44Ti 58,9 år
49V 330 dager
51Cr 27,704 dager
53Mn 3,7 × 106 år
55Fe 2,73 år
57Co 271,80 dager

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Karlsruher Nuklidkarte (10. Auflage utg.). Karlsruhe. ISBN 9783943868500. OCLC 1061231215.