Elektrisk anlegg (bil)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En elektrisk billykt

Bilens elektriske anlegg består vanligvis av et blybatteri som skal starte bilen, en generator eller dynamo, som skal gi strøm til bilen i drift og lade batteriet igjen og diverse utstyr.

Elektriske biler bruker også elektrisitet for å drive bilen framover.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig ble biler startet mekanisk gjennom en sveiv eller lignende, mens lysene var drevet av parafin, gass eller noe annet brennstoff. Selvstartere kom først på serieproduserte biler med en Cadillac fra 1912.

De første bilene med elektrisk anlegg brukte vanligvis 6 volt. 12 volt ble vanlig fra 1950-tallet av, og 24 volt er vanlig på lastebiler og militære kjøretøyer. En høyere spenning tilsier lavere strøm, og derfor kan man bruke tynnere kabler. I dag jobber mange krefter i bilindustrien med å få innført 42V som standard, dette for å redusere de ohmske tapene.

Se også[rediger | rediger kilde]