Edmund de la Pole, 3. hertug av Suffolk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edmund de la Pole, 3. hertug av Suffolk
Født1472Rediger på Wikidata
EnglandRediger på Wikidata
Død30. apr. 1513Rediger på Wikidata
Tower of LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset Rediger på Wikidata
Ektefelle Margaret Scrope[1]Rediger på Wikidata
Far John av la Pole, 2. hertug av Suffolk[2]Rediger på Wikidata
Mor Elizabeth av York, hertuginne av Suffolk[2]Rediger på Wikidata
Søsken Richard de la Pole, John de la Pole, jarl av Lincoln, William de la PoleRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket EnglandRediger på Wikidata
Våpenskjold
Edmund de la Pole, 3. hertug av Suffolks våpenskjold

Edmund de la Pole, 3. hertug av Suffolk og 6. jarl av Suffolk (født 1471 eller 1472, død 30. april 1513) var en engelsk adelsmann.

Han var sønn av John de la Pole, 2. hertug av Suffolk og hans hustru Elizabeth av York, hertuginne av Suffolk. Moren var andre overlevende datter av Richard Plantagenet, 3. hertug av York og Cecily Neville. Hun var dermed en yngre søster av Edvard IV av England og Edmund, jarl av Rutland og eldre søster av Margaret av Burgund, George, hertug av Clarence og Rikard III av England. Hans fars foreldre var William de la Pole, 1. hertug av Suffolk og Alice Chaucer. William de la Pole var en viktig kommandant i hundreårskrigen, og ble senere Lord Chamberlain. Han er en fremtredende figur i William Shakespeares Henrik VI (del 1 og 2).

Edmunds eldste bror, John de la Pole, jarl av Lincoln (ca. 1464–1487) sies å ha blitt utnevnt til tronarving av sin onkel, Rikard III. Men da Henrik VII tok tronen etter slaget ved Bosworth Field valgte John å avlegge troskapsed fremfor å kreve tronen selv. I 1487 sluttet han seg til Lambert Simnels opprør, og falt i slaget ved Stoke.

Etter brorens fall ble Edmund Huset Yorks fremste krav på tronen. Henrik VII valgte å la ham leve, og lot ham arve farens tittel i 1491. Edmund giftet seg med Margaret Scrope, datter av sir Richard Scrope.

Mens hans eldre bror hadde nøyd seg med en jarletittel ønsket Edmund mer, og i 1501 forlot han England og søkte hjelp fra Maximilian I av det tysk-romerske rike. Han trakk der personer som James Tyrell inn i sine intriger. Han klarte å holde seg unna kongens menn inntil 1513, da han den 30. april ble henrettet for høyforræderi av Henrik VIII. Henrettelsen av Edmund de la Pole regnes som den første i den lange rekken av politisk eller religiøst motiverte henrettelser under Henrik VIII.

Hans yngre bror Richard de la Pole titulerte seg selv som jarl av Suffolk, og var yorkistenes ledende tronkrever inntil sin død i slaget ved Pavia 24. februar 1525.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage person ID p10757.htm#i107567, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 John de la Pole 
Hertug av Suffolk
Etterfølger:
 Inndratt