Dynamisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dynamisme er en monarkiansk kristologisk lære som motsetter seg Logos-kristologien og fornekter Kristi guddom.

Den første representant for dynamismen var en viss Theodotus, som var kommet til Roma fra Bysants i år 190 på grunn av en forfølgelse der. Theodotus mente at Jesus var et menneske, ikke også Gud. Han var født av en jomfru, men som vanlig menneske uten annet fortrinn fremfor andre mennesker enn rettferdigheten. Jesus hadde levd som andre mennesker, men ved dåpen hadde Kristus som en kraft (dynamos) kommet over ham og deretter vært virksom i ham. Theodotus og hans tilhengere tenkte seg Jesus som en profet, som for en tid var blitt utrustet med guddommelige krefter, men ikke ved dette blitt Gud. Først etter oppstandelsen var han blitt forent med Gud.

Denne lære ble avvist av den katolske kirke, og Theodotus ble ekskommunisert av pave Viktor I.

Dynamismen har et temmelig nært slektskap med adoptianismen.