Duncan Macduff
| Duncan Macduff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1289 | ||
| Død | 1353 | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Mary de Monthermer (1306*–)[1] | ||
| Far | Donnchadh III, greve av Fife[2] | ||
| Mor | Johanna de Clare | ||
| Barn | Isabella av Fife[2] | ||
Duncan Macduff, eller Donnchadh IV (født 1289/1290, død 1353) var jarl av Fife i hele sin levetid, ettersom han ble født etter at faren Donnchadh III var drept.[3] Han var den siste gæliske jarlen av Fife.
Han vokste opp i England, til dels i husarrest. Alderen og oppholdet i England gjorde at han ikke kunne eller ville utføre kroningen av Johan Balliol og Robert Bruce til skotske konger – en rolle som tradisjonelt tilfalt jarlen av Fife. Etter slaget ved Bannockburn i 1314 frigjorde Duncan seg fra sine engelske voktere, og slutten seg til Robert.[3] Han fikk tilbake retten til sine landområder, og stod ved Roberts side for skotsk uavhengighet. Duncan var den første underskriveren av Arbroath-deklarasjonen av 1320, en uavhengighetserklæring stilet til paven, og han deltok ved inngåelsen av fredsavtalen Edinburgh-Northampton-traktaten i 1328.[3]
Duncan giftet seg i 1306/-07 med Mary de Monthermer, som da var 9 år gammel, og datterdatter av kong Edvard I av England. De levde adskilt fra 1314 – da han vendte tilbake til Skottland, og til 1320. De fikk én datter: Isabella Macduff (ca. 1320 – 12. august 1389), som arvet jarldømmet etter faren og døde barnløs etter fire ekteskap.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p10694.htm#i106935, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Andrew McDonald, Macduff family, earls of Fife (per. c.1095–1371), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. Lest 5. mai 2016]