Duncan Macduff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Duncan Macduff
Født 1289 (juliansk)
Død 1353 (juliansk)
Ektefelle Mary de Monthermer
Far Donnchadh III, greve av Fife
Mor Johanna de Clare
Søsken Isabella MacDuff, Countess of Buchan
Barn Isabella av Fife

Duncan Macduff, eller Donnchadh IV (født 1289/90 i , død 1353) var jarl av Fife i hele sin levetid, ettersom han ble født etter at faren Donnchadh III var drept.[1] Han var den siste gæliske jarlen av Fife.

Han vokste opp i England, til dels i husarrest. Alderen og oppholdet i England gjorde at han ikke kunne eller ville utføre kroningen av Johan Balliol og Robert Bruce til skotske konger – en rolle som tradisjonelt tilfalt jarlen av Fife. Etter Slaget ved Bannockburn i 1314 frigjorde Duncan seg fra sine engelske voktere, og slutten seg til Robert.[1] Han fikk tilbake retten til sine landområder, og stod ved Roberts side for skotsk uavhengighet. Duncan var den første underskriveren av Arbroath-deklarasjonen av 1320, en uavhengighetserklæring stilet til paven, og han deltok ved inngåelsen av fredsavtalen Edinburgh-Northampton-traktaten i 1328.[1]

Duncan giftet seg i 1306/-07 med Mary de Monthermer, som da var 9 år gammel, og datterdatter av kong Edvard I av England. De levde adskilt fra 1314 – da han vendte tilbake til Skottland, og til 1320. De fikk én datter: Isabella Macduff (ca. 1320 – 12. august 1389), som arvet jarldømmet etter faren og døde barnløs etter fire ekteskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Andrew McDonald, Macduff family, earls of Fife (per. c.1095–1371), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. Lest 5. mai 2016]