Duncan Macduff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Duncan Macduff
Født 1289
Død 1353
Far Donnchadh III, greve av Fife
Mor Johanna de Clare
Barn Isabella av Fife

Duncan Macduff, eller Donnchadh IV (født 1289/90 i , død 1353) var jarl av Fife i hele sin levetid, ettersom han ble født etter at faren Donnchadh III var drept.[1] Han var den siste gæliske jarlen av Fife.

Han vokste opp i England, til dels i husarrest. Alderen og oppholdet i England gjorde at han ikke kunne eller ville utføre kroningen av Johan Balliol og Robert Bruce til skotske konger – en rolle som tradisjonelt tilfalt jarlen av Fife. Etter Slaget ved Bannockburn i 1314 frigjorde Duncan seg fra sine engelske voktere, og slutten seg til Robert.[1] Han fikk tilbake retten til sine landområder, og stod ved Roberts side for skotsk uavhengighet. Duncan var den første underskriveren av Arbroath-deklarasjonen av 1320, en uavhengighetserklæring stilet til paven, og han deltok ved inngåelsen av fredsavtalen Edinburgh-Northampton-traktaten i 1328.[1]

Duncan giftet seg i 1306/-07 med Mary de Monthermer, som da var 9 år gammel, og datterdatter av kong Edvard I av England. De levde adskilt fra 1314 – da han vendte tilbake til Skottland, og til 1320. De fikk én datter: Isabella Macduff (ca. 1320 – 12. august 1389), som arvet jarldømmet etter faren og døde barnløs etter fire ekteskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Andrew McDonald, Macduff family, earls of Fife (per. c.1095–1371), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. Lest 5. mai 2016]