Dobrinerridderne

Ordenens våpenskjold

Dobrinerridderne (eller Den polske ridderorden, Milites Christi Prucie, Fratribus militiae Christi in Prussia, Milites Christi Fratres de Dobrin) var en tysk ridderorden som spilte en begrenset rolle i polakkenes forsvar mot de hedenske baltiske prøyssere, men som etter få års eksistens ble innlemmet i Den tyske orden.

Det var den polske hertug Konrad I av Masovia som opprettet ordenen, sikkert i samarbeid med misjonsbiskop Christian av Preussen. Hertug Konrad var ikke hersker over hele Polen, men den klart mektigste av de forskjellige landsdelsfyrstene. Tilnavnet Dobrinerridderne kommer fra stedsnavnet Dobrin (polsk: Dobrzyn), en borg og en liten by ved Vislafloden, ikke langt fra Plock som var hertugdømmet Masovias hovedstad.

Bakgrunnen for opprettelsen var at prøysserne på 1220-tallet hadde intensivert sine angrep sørover fra sitt område og inn i Masovia. Hertugdømmet var truet, og Konrad bad i 1225 Den tyske orden om unnsetning. De var imidlertid ikke kommet til i særlig utstrekning. En annen ridderorden, Sverdbrødrene, var allerede aktive blant balterne, men de var lenger nord i Baltikum, i Kurland og Livland. Det er uklart om initiativet til opprettelsen av Dobrinerordenen kom før eller etter innbydelsen til Den tyske orden, men det kan ha vært så sent som 1227/28.

Pave Gregor IX gav sin approbasjon til den nye ridderordenen i 1228. Dens forbilde var Tempelridderne.

Det skulle vise seg at Dobrinerridderne ikke formådde meget, de satt stort sett i ro på sin borg. De deltok nok i forsvaret av Masovia, men hadde ikke styrke til offensive operasjoner. Men så var de tross alt opprinnelig bare 15 riddere, fra Mecklenburg i Tyskland. Etterhvert ble de noe flere, men ikke så det monnet.

I 1237 sluttet de aller fleste ridderne seg til Den tyske orden. Noen få riddere fortsatte som Dobrinerriddere, men de falt i kamp i 1238 da det skismatiske (ortodokse) hviterussiske fyrstedømmet Halyc erobret Drohiczyn.