Dmitrij Sipjagin
Dmitrij Sipjagin | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mars 1853 Kyiv[1] | ||
Død | 2. apr. 1902 (49 år) St. Petersburg[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
Far | Sergej Nikolajevitsj Sipjagin | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
Dmitrij Sergejevitsj Sipjagin (russisk: Дмитрий Сергеевич Сипягин, født 20. mars 1853 i Kiev, død 15. april 1902 i St. Petersburg) var en russisk politiker.
Sipjagin tilhørte en innflytelserik høyadelig slekt.[trenger referanse] I 1884 ble han valgt til adelsmarskalk i guvernementet Moskva. I 1888 blev han guvernør i guvernementet Kurland, i 1891 i guvernementet Moskva.
Fra november 1899 var han Russlands innenriksminister, utnevnt av tsar Nikolaj II. På denne post bestrebet han seg på å befeste de sentrale forvaltningsinstitusjonenes myndighet og bekjempet all streben for å utvide den lokale selvforvaltningen, høyskolenes og universitetenes forsøk på å hevde sin autonomi, arbeiderbevegelsen og alla ytringer av radikalisme overhodet.[trenger referanse]
I 1902 kvalte han den i Kiev utbrutte studentbevegelse ved massearrestasjoner, forvisninger til Sibir og tvangsinnrolleringer av studenter i arméen.[trenger referanse] Derfor ble han myrdet av den sosialistrevolusjonære aktivist Stepan Balmasjov i Mariinskipalasset. Hans død var et hardt slag for finansminister Sergej Witte, som hadde mottatt viktig politisk støtte fra Sipjagin.[trenger referanse]
Han ble etterfulgt på posten som innenriksminister av Vjatsjeslav von Plehve, som også ble myrdet.