Dmitrij Sipjagin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dmitrij Sipjagin

Dmitrij Sergejevitsj Sipjagin (russisk: Дмитрий Сергеевич Сипягин, født 20. mars 1853 i Kiev, død 28. april 1902 i St. Petersburg) var en russisk politiker.

Sipjagin tilhørte en innflytelserik høyadelig slekt.[trenger referanse] I 1884 ble han valgt til adelsmarskalk i guvernementet Moskva. I 1888 blev han guvernør i guvernementet Kurland, i 1891 i guvernementet Moskva.

Fra november 1899 var han Russlands innenriksminister, utnevnt av tsar Nikolaj II. På denne post bestrebet han seg på å befeste de sentrale forvaltningsinstitusjonenes myndighet og bekjempet all streben for å utvide den lokale selvforvaltningen, høyskolenes og universitetenes forsøk på å hevde sin autonomi, arbeiderbevegelsen og alla ytringer av radikalisme overhodet.[trenger referanse]

I 1902 kvalte han den i Kiev utbrutte studentbevegelse ved massearrestasjoner, forvisninger til Sibir og tvangsinnrolleringer av studenter i arméen.[trenger referanse] Derfor ble han myrdet av den sosialistrevolusjonære aktivist Stepan Balmasjov i Mariinskipalasset. Hans død var et hardt slag for finansminister Sergej Witte, som hadde mottatt viktig politisk støtte fra Sipjagin.[trenger referanse]

Han ble etterfulgt på posten som innenriksminister av Vjatsjeslav von Plehve, som også ble myrdet.