Hopp til innhold

Dm3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dm / Dm3
Dm / Dm3
Informasjon
MaterielltypeElektrisk malmtoglokomotiv
Akselrekkefølge1'D+D1' (Dm+Dm)
1'D+D+D1' (Dm+Dm3+Dm)
Sporvidde1435 mm
ProdusentASEA
Byggeår1953–1971
Antall bygget19 × 3
Operatør(er)Statens Järnvägar, MTAB
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)35 250 mm
Egenvekt273,2 tonn
Hjuldiameter1530 mm
Strømsystem15 kV AC, 16+23 Hz
Topphastighet75 km/t
Ytelse9655 hk
7200 kW
Starttrekkraft940 kN

Malmtog Kiruna-Narvik trukket av Dm3 mellom Katterat og Rombak, Ofotbanen.

Dm og Dm3 er et elektrisk malmlokomotiv bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige mellom 1953 og 1971. Ved sin introduksjon var dette verdens største elektriske lokomotiv.[trenger referanse] Lokomotivet trekker malmtog på henholdsvis Malmbanan og Ofotbanen fra gruvene i Kiruna til havnene i både Luleå og Narvik.

Lokomotivene ble produsert mellom 1953 og 1971 som et todelt lokomotiv med litra Dm, men for å øke den hardt pressede kapasiteten bestilte SJ 19 mellomdeler for å montere inn mellom de eksisterende Dm–lokomotivene. Mellomdelene ble konstruert som en vanlig seksjon av Dm, men uten førerhytte og løpeaksel. Mellomdelen fikk litraet Dm3 og i tiden hos SJ hadde hele lokomotivkombinasjonen litra Dm+Dm3+Dm, men når disse ble overført til MTAB fikk hele kombinasjonen litra Dm3. Det todelte lokomotivet bestående av to Dm fikk samtidig litra Dm2. Ettersom Ofotbanen tilhører Norge fikk Dm–lokomotivene en norsk utgave hos NSB i El 12

På slutten av 1990-tallet ble det funnet en erstatter til Dm3 i IORE, som har tatt over mye av trafikken, men kapasitetsproblemer har gjort at Dm3 fortsetter å trekke malmtog. Disse lokomotivene har samtidig blitt modernisert ytterligere gjennom forbedrede førerhytter, utskiftning av både det mekaniske og det elektriske systemet samt at de har fått navn etter gruver i Kiruna. I 2004 gav MTAB bort Dm3 nummer 976-977-978 i brun fargesammensetting til interesseorganisajonen Malmbanans Vänner, som også har et tilsvarende El 12 i sitt eie. Maskinen gjorde sine siste turer på Malmbanan i 2013.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ LKAB.com – Four new regular traffic locomotives and 222 new ore cars (Publisert 22. august 2007, lest 18. oktober 2007)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Diehl, Ulf & Nilsson, Lennart (2006). Svenska Lok och motorvagnar 2006. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85195-00-6. 
  • Nordin, Tore. et.al (1998). Svenska Ellok: En Bok Om Det Svenska Ellokets Historia. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85098-84-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata