Diskusjon:Utviklingsbiologi

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk og kilder[rediger kilde]

Det trengs nok en del språkopprydding, og en hel del kilder. Utviklingsbiologien er et stort fagfelt med litt uklare grenser, særlig mot evolusjonær utviklingsbiologi. Petter Bøckman (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 00:15 (CET)[svar]

Jeg har nå norskifisert og kildelagt fram til Embryonisk utvikling hos dyr. Jeg har opprettet et par av sekundærartikler og kortet litt ned på innholdet i denne artikkelen. Dette må nesten bli en «summaryartikkel», og dybdespørsmål bør holdes til underartiklene. Noen som ikke er biologer bør gå gjennom og se på forståelighet og lesbarhet på det som står der. Petter Bøckman (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 15:51 (CET)[svar]

Første gjennomgang av en ikke-biolog[rediger kilde]

Hei Petter Bøckman! Når jeg leser dette skjønner jeg at biologi nå er en vitenskap like abstrakt som kjernefysikk eller astrofysikk. Først mine kommentarer til litt vanskelige setninger:

  1. Startsetningen har en bisetning som i alle fall gjør meg litt usikker: «Utviklingsbiologi er studiet av prosessen der dyr og planter vokser og utvikle seg, deres ontogenese.» Er ontogenese det samme som utviklingsbiologi? I så fall skulle det vel heller ha stått: «Utviklingsbiologi, også kalt ontogenese, er studiet av prosessen der dyr og planter vokser og utvikle seg.» Men kanskje utviklingsbiologi er navnet på faget, og ontogonese et begrep som betegner selve prosessen for seg?
  2. Er egentlig «Perspektiver» noen god overskrift for det første kapittelet? Hva med «Former for utvikling», eller «Former for vekst»?
  3. Er dette riktig «...store endringer i den voksne organismen.»? Skulle det ikke heller vært «...den voksende organismen.»?
  4. Usikker på denne setningen «Disse delene defineres ved at cellene som uttrykker spesifikke kombinasjoner av transkripsjonsfaktorer.» Selv om jeg altså har endret på et ord, lurer jeg på riktig formulering.
  5. Er dette riktig «Morfogenese er relatert til dannelsen av tredimensjonale former. Det innebærer i hovedsak samordnede bevegelser i celleplater og i enkeltceller.» Lurer på om ordet «bevegelser» skulle vært byttet ut med «vekst»?
  6. Er det noe som mangler i denne setningen: «Disse delene defineres ved at cellene som uttrykker spesifikke kombinasjoner av transkripsjonsfaktorer.»? Jeg lurer på om de omtalte cellen gjør ett eller annet som er utelatt (med ett eller annet verb) på slutten av setningen?
  7. I denne setningen: «...med hverandre er den minste forståtte delen av faget.» lurer jeg på hva som er faget? Det står ikke nevnt over så vidt jeg kan se? Hvorfor ikke hele skrive «... minst forståtte delen innenfor utviklingsbiologien.»?
  8. Denne figurteksten er litt pussig: «Generalisert ordning med embryonal utvikling.» Hva med «Generaliserte stadier ved embryonal utvikling.»?
  9. Underkapittelet Styring av cellevekst omhandler celledifferensiering og beskriver forhold rundt dette, rett under kommer et nytt underkapittel som også heter Celledifferensiering. Lurer på om det ikke her er noe overlappende informasjon? Jeg mener ikke det er galt at disse to avsnittene eksisterer hver for seg, det første beskriver begrepet ut fra karakteristika, det neste hva som egentlig skjer.
  10. Ut fra denne setningen «Bevegelser i cellemassen danner de tre kimlagene.» forventer jeg at nå skal jeg bli opplyst om hva de tre kimlagene er, så følger disse setningene: «Først gir gastrulasjon opphav til ectoderm (hud) og endoderm (slimhinner). Ytterligere prosesser skaper det tredje laget mesoderm, som hos høyere dyr utgjør mesteparten av den ferdige organismen.» Da lurer jeg på om leseren fikk kjennskap til det første og tredje kimlaget, men hva med nummer to?
  11. I denne setningen er det andre ordet vanskelig og ikke forklart: «Selv invertebrater brukte et lignende repertoar av signaler og genene, ...»
  12. I denne oppramsingen med struktur som dette: «Husmus: Mus musculus [43] En pattedyr med karlagt genom.» Skal det vel være parantes rundt det latinske navnet, kolon etter parentesslutt, samt fotnoten helt tilslutt etter punktumet?
  13. For dette ordet såkalte «organoider», skal det vel ikke være anførselstegn, men kursiv?

Når jeg leser slike avanserte tekster om temaer jeg ikke har kjennskap til, er det alltid hyggelig når bittesmå lys av forståelse lyser opp i hodet. Det skjer rett som det er i denne artikkelen. Jeg tenker på det jeg selv skriver innenfor mitt fag, og at det er viktig å forklare viktige begreper kortfattet gjennom teksten, fordi forståelsen kommer ved at en mengde nye begreper blir hurtig forstått i leseprosessen. Den andre ytterligheten er jo å korte ned teksten så mye at omtrent bare lenker til andre artikler (om disse i beste fall eksisterer) står igjen og lesning av disse kan gi nødvendig begrepsdannelse. For mye ut og inn av selve artikkelen en fordyper seg i gjør leseprosessen vanskelig. Jeg tenker at dette er noe av det viktigste for å gjøre vanskelige temaer forståelig. En encyklopedi har jo også denne fordelen fremfor et leksikon.

Jeg mener at denne artikkelens forbedringspotensiale ligger i å forklare kompliserte begreper fortløpende. Ta dette avsnittet som et eksempel: «Genene som koder disse ⟨proteinene⟩ er meget aktive. Vanligvis er deres ⟨kromatinstruktur⟩ svært ⟨åpen⟩, slik at det er lett tilgang for ⟨transkripsjon⟩. Spesifikke ⟨transkripsjonsfaktorer⟩ binder seg til ⟨regulatorsekvenser⟩ i DNAet for å aktivere transkripsjonen.[10][11] For eksempel er NeuroD nøkkeltranskripsjonsfaktor for dannelse av nerveceller, myogenin for dannelse av muskler og HNF4 for dannelse av leverceller.» Her lurer jeg på om ikke noe svært sentralt blir forklart litt for kortfattet. Det er gitt eksempler, men de ordene i de første setningene som jeg har gitt klammeparentes er viktige for forståelsen, men ikke forklart. Pga. det faller jeg helt av. Hva er et protein (i mitt hode er protein kjøtt og eggehvite, men her forstår jeg at det er noe mye mer avansert.) og hvordan kan de være aktive? Hva er kromatinstruktur og hvordan kan den være svært åpen? Og altså svært åpen, hadde det vært anderledes om den var nokså åpne? Neste setning presenterer også vanskelige begreper. Tror dette kapittelet kan utvides og dermed gi større forståelse av sentrale deler av utviklingsbiologi.

Jeg er gjerne med på videre diskusjon her. Og om du har tid vil jeg like at du ser på artikler jeg har skrevet, men er usikker på om andre ikke-eksperter kan greie å forstå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 20:55 (CEST)[svar]

Skal vi se:

1 Ontogenese betyr «dannelse av form», fra onto (er, å være) og genesis fødsel. Ontogenese finner vi innenfor alle fagfelt der ting antar en fasong ufra naturlige prosesser, være seg det er mineralogi, strukturgeologi, fosterutvikling eller evolusjon. Det er ikke noe likhetstegn mellom de utviklingsbiologi og ontogenese, ikke mer enn det er mellom for eks munnlader og skytevåpen.

Da er setningen relevant, og det finnes en lenke til dette vakre ordet! --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 21:11 (CEST)[svar]

2 Ja
3 Ja
4 Det er noe grammatikalsk galt her. Hjelpeverbet «at» gjør at dette ikke henger på greip.
5 Nei, her er det både bevegelse og vekst. Større og mindre kladder av celler sklir rundt i tillegg til å vokse. Det er et ganske komplisert system å beskrive.
6 Jeg tror vi har en «at» for mye igjen.
7 Ja, skriv utviklingsbiologien!
8 Ja, klart!
9 Ja, her er det bare jeg som fant det nødvendig å klippe opp i underkapitler for leselighetens skyld. Mye av det som står her bør over i egne artikler.

Ja, sikkert nødvendig med noen egne artikler, men det som må være med i denne artikkelen bør skrives såpass utførlig at forståelsen av hele begrepet kommer med. Jeg har forstått WP slik at utførlige artikler er et av idealene. En viss overlapping mellom artiklene vil alltid forekomme og er helt greit når det er nødvendig. --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 21:11 (CEST)[svar]

10 Hele greia bør skrives om slik at de tre lagene kommer godt fram. Dessuten må jeg se å få skrevet «Kimlag».
11 Her er jeg fagblind, så skriv om så det blir forståelig!

Mener du at jeg skal skrive om? Men altså jeg skjønner for litte til å greie det! Tror du må forsøke å skrive om, så kan jeg se om jeg forstår det bedre. --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 21:11 (CEST)[svar]

12 Ja
13 Jeg ville foretrukket hermetegn her, ettersom dette er et litt sleivete utrykk på «vitenskapsk». Direkte latin er det ikke, og det er ikke navnet på noen art eller slekt, så jeg ville holdt kursiven unna for å unngå forvirring. Dette faget er stridt nok som det er! Petter Bøckman (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 13:09 (CEST)[svar]

Åja, det er så avansert språkbruk, ja da tror jeg du har rett i at hermetegn er riktig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 21:11 (CEST)[svar]
Da var i alle fall Kimlag klar. Petter Bøckman (diskusjon) 22. mai 2017 kl. 15:23 (CEST)[svar]

Ny artikkel: Cytoplasmiske determinanter?[rediger kilde]

Jeg har gjort mitt beste for å strømlinjeforme seksjonen om fosterutvikling hos dyr, men den er lang og tung lesning. Hva med å opprette artikkelen om cytoplasmiske determinanter og overfør det mest av det mest tekniske dit? Petter Bøckman (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 12:50 (CEST)[svar]

I forlengelse av kommentaren over vil jeg si at du gjerne kan opprette av cytoplasmiske determinanter, men da synes jeg at det som blir igjen i denne artikkelen må ha begreper som er godt forklart. Dessuten at ikke så mye overføres at artikkelen Utviklingsbiologi får en «avgrunn» der noe viktig for forståelsen skulle vært. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mai 2017 kl. 21:03 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Utviklingsbiologi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. mar. 2023 kl. 13:53 (CEST)[svar]