Diskusjon:Urbaniseringen av Norge

Tittel

Siden dette beskriver en bestemt prosess burde vel tittelen være byttet til "Urbaniseringen av Norge"? Gabriel Kielland 11. sep 2008 kl. 11:28 (CEST)

Her ble det en parallell til Urbanisering i Afrika. Ellers har jeg enig.krg 12. sep 2008 kl. 11:40 (CEST)

Det bør vel også da være Urbanisering av Afrika ? krg 15. sep 2008 kl. 00:28 (CEST)

Ikke nødvendigvis, selv om nyansen blir veldig spissfindig. "Urbaniseringen av Norge" beskriver et homogent forløp i et avgrebset område. "Urbanisering i Afrika" beskiver også forskjellen i utvikling mellom ulike deler av kontinentet. Gabriel Kielland 15. sep 2008 kl. 23:07 (CEST)

Norge har heller ikke gjennom disse tusen år gjennomgått en rettlinjet urbaniseringsprosess. Den største byen har skiftet fra Bergen til Oslo. Store deler av Norge forble ruralt til slutten av 1900-tallet. krg 28. jan 2009 kl. 22:36 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Urbaniseringen av Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160314093736/http://www.orkdal.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=4277 til http://www.orkdal.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=4277

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. jul. 2017 kl. 04:25 (CEST)

Videre utvikling av artikkelen

God kveld Erik den yngre. Bra at du har tatt et seriøst fatt på denne artikkelen! Høper du fortsetter. Ville bare si at du bør bruke NOU 2020: 15 Det handler om Norge – Bærekraft i hele landet som kilde i videre arbeid. Rapporten er stor, men det er et håndterbart sammendrag som forhåpentligvis sier det meste. Her handler det om de siste års urbanisering og fremtiden.

Hva som ellers finnes av viktig litteratur har jeg ikke oversikt over, men syens denne så interessant ut: Ulik respons på fraflytting og sentralisering. Skulle tro at denne siden skulle kunne gi noe interessant: En oversikt over NIBRs ulike publikasjoner.

Mulig at også Hva skjer i Nord-Norge? skrevet at Strøksnes i 2006 og Ottar Brox' bok fra 1966 med samme tittel, kan ha noe tilføre, men usikker. Har lest Strøksnes bok for mange år siden, men husker ikke om den har slike realopplysninger vi er ute etter eller om det gikk mest på personlige refleksjoner. Med vennelig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. des. 2023 kl. 21:43 (CET)

Hei @Frankemann! Takk for gode tips. Det beste her er nok gode faglige kilder som oppsummerer og gir helhetsbilde. Noen kilder er mest reflekterende/politiske, andre er for detaljerte omkring kortere perioder eller utvalgte byer/distrikter. NOU-er har ofte gode faglige oppsummeringer. Hilsen Erik d.y. 21. des. 2023 kl. 22:09 (CET)

Andre mulige interessante kilder

• Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer.
• Håvard Teigen: Distriktspolitikkens historie i Norge (2019)

Levanger

Det står i artikkelen at «Levanger var fra 1836 kjøpstad og var by fram til kommunesammenslåingen i 1962, da Levanger ble en landkommune med tettstedet Levanger i sentrum.» Jeg er ikke skråsikker, men jeg er nokså sikker på at dette i beste fall er upresist. På samme måte som avsnittet By#Bykommune også er upresist.

De vesentlige endringene skjedde i 1954, slik det nevnes i vår artikkel landkommune og SNLs herredskommune: det var ikke lenger noen substansiell vesensforskjell på bykommuner og landkommuner. Dette la grunnlaget for den store kommunestrukturendringen i 1962/1964 da arealfattige tidligere bykommuner som Levanger, Molde, Trondheim, Kongsberg og Kongsvinger ble slått sammen med omlandskommunene Frol, Bolsøy, Strinda, Sandsvær og Vinger. Med flere. Sånn sett blir det like riktig eller like feil å si at Levanger «var by» fram til 1954, da lovgrunnlaget for bykommuner falt bort. Å si at Levanger «ble en landkommune» er derfor og samtidig like feil. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2023 kl. 13:07 (CET)

Denne boken fra 1977 Norges byer. Holtedahl. 1977. ISBN 8290157045.  oppgir at Norge har 47 byer og lister Kragerø, Drøbak, Levanger mfl som mistet bystatus fra 1958 pga innlemming i større kommuneenheter. Hilsen Erik d.y. 22. des. 2023 kl. 14:48 (CET)

Jeg tror ikke vi skal oppfatte den boka som en spesialisert eller autorisert framstilling av norsk kommunelovgivning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2023 kl. 16:04 (CET)

Hva mer er: det er ingen saklig forskjell mellom det som skjedde i Levanger og de kommunesammenslåingene som skjedde med Steinkjer og Namsos og deres omlandskommuner. Så det er vanskelig å forstår hvorfor Levanger er singlet ut her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. des. 2023 kl. 16:11 (CET)

Jeg oppfatter det mest som et (tilfeldig) eksempel. Ifølge boken (som ikke er autoritativ) så beholdt Namsos og Steinkjer bystatus, en forskjell der. Hilsen Erik d.y. 22. des. 2023 kl. 16:15 (CET)

Denne NOUen fra 1992 beskriver en litt uklar situasjon for Levanger (Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. ISBN 8258302612. ). Interessant nok karakteriseres Levanger opprinnelig som "herred" fordi det hadde felles formannskap med Skogn etter loven for formannskap på landet. NOUen skriver at Levanger ble herredskommune i 1962, mens Steinkjer forble by, NOUen kaller dette en pussighet. Hilsen Erik d.y. 22. des. 2023 kl. 16:27 (CET)

Det er et faktum at byer og bystatus har vært et uklart - og vanskelig - tema. Det kunne man se av alle kommentarer her på W da jeg skrev artikkelen Tettsted (se artikkelens diskusjonsside) og parallelt med dette alle forsøk på å definere byer og beregne folketall for norske byer. At de som forvaltet dette temaet på departementsnivå heller ikke alltid så temaet klart og at "alt hang sammen med alt". Det var uten tvil en vanskelig opprydding i lovverket - og resultatene var ikke alltid logiske. At byer var av to typer, kjøpstad og ladested, fram til 1952, og alle byene, store og små, ble da bykommuner. Så begynte Schei-komiteen sitt arbeid. Mange av de minste bykommunene ble da slått sammen med nabokommunene. Den nye kommunen fikk ikke automatisk status som bykommune, men ble vurdert, og Holtedals bok lister opp resultatene. At vurderingen kunne være usaklig og litt tilfeldig skulle ikke være overraskende. Men betydningen av å være bykommune var vel allerede borte - man var på vei mot en situasjon der alle kommuner formelt var like for loven. Og bykommunen Levanger hadde bare 1669 innbyggere i 1962. Men disse kommunene som mistet sin status som bykommune har seinere, etter ny lov om temaet, behandlet bystatus i kommunestyret. Det har også Levanger gjort. Jeg siterer fra artikkelen Levanger: "I 1836 fikk Levanger kjøpstadsrettigheter,....Med formannskapslovene i 1837 ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i 1841, etter pålegg fra departementet,[16]......Som følge av Schei-komiteens arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene Skogn, Åsen og Frol slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. ..... I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å kalle seg et bystyre." Den eneste autoritative kilde er selvfølgelig stortingsvedtaket fra før 1962 der kommunesammenslåing vedtas, og den nye Levanger kommune får sin status.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121306009?page=5 Krg (diskusjon) 30. des. 2023 kl. 00:05 (CET)

Takk for utdyping Krg. Jeg begynner å lure på at den rettslige situasjonen for bykommune vs landkommune egentlig burde få så stor plass, det er relatert men litt på siden av artikkelens tema. Hilsen Erik d.y. 30. des. 2023 kl. 23:57 (CET)

Sant nok. Utdyping av dette hører hjemme i en annen artikkel. Men problematikken om Levanger ble tatt opp her på denne diskusjonssiden. Krg (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 16:38 (CET)

Jeg er i siget med å utbedre denne delen som omhandler lover og reformer slik at det blir kontekst og mer relevant, det blir antakelig for mye stoff mens det er in process, men kan flyttes over til mer passende artikkel etterhvert. I første omgang legger jeg det inn her og med gode referanser, så kan det lett omkalfatres senere. Hilsen Erik d.y. 31. des. 2023 kl. 16:48 (CET)

Miljøbyen

Kildeløst punkt. Kanskje relevant men bør utbygges med gode kilder

Miljøbyen Trusselen fra de menneskeskapte klimaendringene har fått planleggerne til å vurdere hvordan bysamfunn kan utvikles i en mer bærekraftig retning. Dette betyr tettere bebyggelse nær sentrum og satsing på kollektivtrafikk. Miljøby har blitt et nytt begrep i denne sammenheng. Hilsen Erik d.y. 30. des. 2023 kl. 23:58 (CET)

Og noen gode kilder finnes vel, antar jeg. Krg (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 16:47 (CET)

Magnus Lagabøter

En viss kronologi er det i denne artikkelen. Jeg tenker meg at et avsnitt om det juridiske aspektet ved utviklingen bør plasseres i kapitellet for den perioden det hører hjemme. Magnus Lagabøter hører hjemme i middelalderen. Dansketiden har en annen tilnærming. Og når begrepene kjøpstad og ladested forlates i 1952 er vi på vei mot at alle kommuner skal få like rettigheter, og at urban kultur gjennomsyrer hele Norge. Krg (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 16:47 (CET)