Diskusjon:Typografi

«Størrelseskontrast: Kontrasten omhandler kontrasten mellom store og små bokstaver.» Menes bokstaver i forskjellige skriftgrader, altså størrelser, eller «store» og «små» bokstaver i betydningen versaler og minuskler? Det bør presiseres. Wolfmann 22. jun 2006 kl.07:11 (UTC)

Innledninga er også litt rotete med uklare definisjoner. På norsk har typografi to betydninger, dels den tekniske utforminga av særlig tekst og skriftbilder, dels den visuelle formen på tekst som er trykt. Kanskje jeg må rydde opp i dette sjøl? Wolfmann 22. jun 2006 kl.07:40 (UTC)

Ut ifra hva jeg vet om typografi: Dette er ikke to forskjellige betydninger av typografi, for typografi handler om det visuelle bildet av all tekstlig fremstilling. Denne «definisjonen» inkluderer begge betydningene du nevner. –Peter J. Acklam 22. jun 2006 kl.08:25 (UTC)

Bilder?[rediger kilde]

Jeg reagerer på formuleringen «behandling av bilder og andre elementer i forhold til hverandre.» Jeg har jobbet endel med (det nå avdøde?) feltet i ganske mange år, og min definisjon av typografi omfatter ikke billedbruk, illustrasjoner o.l., (men derimot pynteborder, rammer o.l.). Resten kommer inn under området layout og/eller design, mener nå jeg. Noen synspunkter før jeg evt. skriver om litt her? Usignert innlegg av 25. jun 2006 kl.12:26 Asav

Jeg slo opp i min gamle lærebok Typografi av Åge Hallberg (Universitetsforlaget, 1971) og tittet etter en definisjon, og pussig nok har han det ikke (eller jeg kan ikke finne den). Innledningsvis sier han: «Egentlig bør en typografisk formlære begynne med studiet av en leseteknikk. All typografi forutsetter lesekunnskaper fra mottakerens side. Det er da naturlig at vi som arbeier med typografi virkelig studerer øyet - bokstaven - ordbildet: de tre forutsetninger for den psykiske opplevelsen vi kaller lesing.»

Det er tydelig at Hallberg ikke har en snever definisjon av typografi, men innebærer alle de elementer på en trykt side som bidrar eller motarbeider til lesning. Kanskje det er ålreit å ha det i bakhodet? --Finn Bjørklid 25. jun 2006 kl.12:42 (UTC)

Tillot meg å fjerne henvisningen til billedbehandling i innledningsavsnittet. Billedbehandling ligger da ganske langt utenfor typografifaget? Det er neppe noen profesjonell produksjonsbedrift som vil sette en fagutdannet typograf til å bearbeide bilder, skulle jeg tro. I "gamle dager" (1980-tallet :) falt dette inn under reproanstaltens område; idag er det nok designere og fotografer som jobber med billedbehandling. Ihvertfall insisterer jeg på at det ikke faller inn under typograffaget... Asav 20. okt 2006 kl. 13:29 (UTC)

Definisjon[rediger kilde]

Det skulle være enkelt å rydde opp i dette på en ordentlig måte. Noen må kutte ut bildepratet i hoveddefinisjonen og begrense typografi til for eksempel «læren om det den visuelle utforminga av bokstaver og tekst i grafiske medier og utøvelsen av dette faget». Jeg pleier å slå opp i forskjellige ordbøker, deriblant Caplex og Norske ordbøker og sammenfatte ulike definisjoner til vår egne, copyrightfrie formuleringer. Noen kan dessuten sjekke Ordbok over det danske sprog. Den er omfattende og forbilledlig godt formulert. Det samme gjelder Svenska Akademins ordbok, men den går ikke lenger enn til ordet TILL. Ellers er det selvfølgelig bare å oversette gode typografiartikler fra andre wikipediaer på fremmede språk. Men en må være forsiktig. Ofte er det mangelfulle og amatørmessige forklaringer eller litt avvikende betydninger av samme fremmedord på forskjellige språk. Dette er ingen ordbok, men vi må legge et godt grunnlag for det beste, det vil si det mest nøyaktige og riktigste norskspråklige oppslagsverket, om ikke det mest omfattende og med de lengste artiklene. Hvis bare grunnlaget og grunndefinisjonen er skikkelig, kan det redde en hel artikkel. Det er altfor mange eksempler på artikler der skribentene begrenser betydningen av ord til private antakelser og nestendefinisjoner som vedkommende tilfeldigvis kommer på i øyeblikket. Og til dårlige oversettelser fra svensk eller engelsk. :) Det ville for øvrig vært strålende å innarbeide lærebok-kommentarene over, men kanskje ikke i første linje. Wolfmann 25. jun 2006 kl.14:08 (UTC)

Noen tanker omkring definisjon[rediger kilde]

Siden arbeidsområdene innenfor trykkproduksjon (og efterhvert også web/multimedia m.m.) har begynt å flyte litt inn i hverandre, kunne det kanskje være greit å få en avklaring omkring hva som hører inn under hvilke områder. Her er et forslag fra min side, men det er selvsagt åpent for diskusjon: (Jeg tar utgangpunkt i tradisjonell produksjon, siden arbeidsprosessene var mer tydelig avgrenset før). Jeg ser for meg prosessen slik:

Design: En designer utformer generelle retningslinjer for en publikasjon eller publikasjonsserie, slik som bokserier, aviser, tidsskrifter, magasiner, brosjyreserier o.l. Dette omfatter format og papirkvalitet, farvebruk, logoer, mastehode, faste elementer, valg av skrifter, plassering av bildetekster, faste rammer o.l. I større aviser fastsettes slikt ofte i en såkalt blåbok. Det er selvsagt bare aktuelt når det ikke dreier seg om enkeltutgivelser. Tradisjonelt er dette designerens oppgave.
Layout: På grunnlag av designretningslinjene utfører en layoutmedarbeider den praktiske utformingen av sidene; han el. hun "tegner ut siden" med plassering av titler, byline, brødtekst o.l. Faste elementer, som paginering (og evt. annonser) er da allerede plassert. Noen gjør dette rett på skjerm, andre foretrekker fortsatt å skisse opp siden for hånd. (Selvsagt kan detdesigner og layoutmedarbeider være ett og samme menneske; det gjelder alle arbeidsprosessene i oversikten). Tradisjonelt er dette layoutmedarbeiderens oppgave. Før var layoutmedarbeideren vanligvis utdannet typograf, men tilhørte redaksjonen.
Sats og ombrekning: Tekst og bilder, samt evt. andre elementer plasseres "fysisk" på siden(e). Teksten har da evt. vært desket og korrekturlest (1. korrektur). Under ombrekningen sørger man for at sidene "går opp", dvs. at man ender opp uten farløse, franske horunger og andre morsomheter. Dette var tradisjonelt typografens oppgave. Typografen satte selvsagt også teksten, enten i bly el. på linotype f.eks. Så ble teksten "pastet" dvs. limt inn på sider, evt. sammen med de enkleste illustrasjonene (strek, sort/hv.) Dette skjer idag i ombrekningsprogrammer, f.eks. InDesign el. Quark.
Illustrasjoner bearbeides, beskjæres og prosentueres. Bearbeidingen kan i tillegg til rastrering og separasjon (CMYK el. prosessfarver) f.eks. være "dypetsing", dvs. at bakgrunnen fjernes fra bilder, farevkorreksjon, speilvending o.l. Dette var det tradisjonelt en fagmedarbeider i reproanstalten som gjorde. Idag skjer dette tildels i billedbehandlingsprogrammer, tildels i ombrekningsprosessen på skjerm.
Teksten/strekillustrasjoner ble avfotografert og montert sammen med illustrasjonene, slik at man fikk ferdig(e) film(er). Dette skjedde også på reproanstalt/-avdeling. Denne prosessen er nå stort sett fullstendig utgått og erstattet med "direct to plate", dvs. at man produserer trykkkplater direkte fra datafiler.
Fra de ferdige filmene ble det laget blåkopi/avtrekk som ble brukt til siste korrektur (sidekorr.)
Efter evt. rettelser ble det laget trykkplater. Dette foregikk på overtrykkeriet.
Så går hele sulamitten i trykken.

Efter min oppfatning skal vi begrense område "typografi" til den delen av prosessen som faller inn under "Sats og ombrekning". Dette både fordi det tradisjonelt er typografens fag, og fordi det dermed blir enklere å strutkurere artikler om hvert fag/hver prosess på en mer oversiktig måte. Asav 20. okt 2006 kl. 14:25 (UTC)

Det er tydelig at du veit mye og at du er engasjert i faget! Jeg synes du skal innarbeide dette i artikkelen på en kort, enkel og oversiktlig måte - gjerne under en egen seksjon, for eksempel under tittelen ==Typografi, layout og design== eller noe tilsvarende. Rydd gjerne opp i resten av teksten også, det er enkelte litt upresise definisjoner, og lag en struktur som er naturlig og ordentlig. Hvis du har mulighet til det. Og legg gjerne inn noen avklarende, norske lenker nederst hvis du kjenner til noen. Flott at du bidrar! Wolfmann 20. okt 2006 kl. 15:50 (UTC)

Forresten: Du må gjerne lage korte artikler om ombrekking ( eventuelt ombrekning, sideombrekking) og setting også. Det er faguttrykk som trenger korte forklaringer. Wolfmann 20. okt 2006 kl. 16:05 (UTC)

Jeg synes dette er strålende eksemplarisk på ryddighet og faglig tyngde i forberedelsene av artikkelen. Ettersom jeg har faglig bakgrunn vil jeg egentlig ikke blande for mye opp i dette, bare et lite ønske. Det er en del engelske former som sniker seg inn, ofte ikke til å unngå heller, men gruble litt på at det er mulig å komme med mer norske betegnelser, om ikke som erstatning, så iallfall som tillegg. «Design» = «formgivning» etc. Eksempelvis har også typografiyrket vært et mannsdominert yrke og en del uttrykk gjenspeilet dette: «hore» og «horunger», mens «enke» og «morløse» var vel så bra, om ikke bedre. Jeg er forøvrig enig med vår kompetente venn Asav at billedbehandling ikke er en del av det klassiske typografifaget. Men som sagt, flott utveksling av tanker her. --Finn Bjørklid 20. okt 2006 kl. 16:28 (UTC)

... og takk for tilliten! Jeg får grave ut gamle oppslagsverk, så det kan ta litt tid å få til en strukrturert affære. Forøvrig er jeg enig i bruken av norsk terminologi der det er mulig. Kanskje man kunne lage en felles ramme for trykkproduksjon omtrent i tråd med det som er skissert ovenfor, slik at brukerne får et inntrkk av struktur/arbeidsgang?

PS. Under typografifaget falt vel også tradisjonelt skriftdesign --- æh, formgivning, mener jeg. De første boktrykkerne var jo sine egne skriftformgivere og settere. En pussig ting er det forresten at Gutenberg satset på å gi skriftbildet et mest mulig håndskrevet design, derfor opererer han bl.a. med noe sånt som sytti forskjellige utgaver av liten "e"!Asav 29. okt 2006 kl. 20:33 (UTC)

Ombrekningsprogrammer - LaTeX[rediger kilde]

under Ombrekningsprogrammer bør ikke LaTeX nevnes?

Forkortelser[rediger kilde]

Har gjort om litt på avsnittet om forkortelser på bakgrunn av refererte artikler om hvorvidt forkortelser skal skrives helt ut og anbefalte skrivemåter for forkortelser fra Språkrådet. Theta 17. jan 2009 kl. 23:20 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Typografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 21:31 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Typografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20160417032728/http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=267 til http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=267

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. apr. 2021 kl. 07:37 (CEST)[svar]