Diskusjon:Thomas Hylland Eriksen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Personen som omtales i artikkelen, er bidragsyter på Wikipedia på bokmål og riksmål.

Vedkommende er kjent som: Thomas Hylland Eriksen (disk. bidrag)

Kritikk[rediger kilde]

Jeg stiller spørsmålstegn ved den voldsomme mengden med "kritikk" fra heller marginale personer av typen Hans Rustad, som kalles journalist uten at han hverken har journalistisk utdannelse eller er ansatt noe sted som journalist, og videre fra Hege Storhaug, en kjent rasist med link til Frp. Jeg oppfatter ikke dette som saklig eller leksikalsk relevant kritikk som hører hjemme i en biografi over Thomas Hylland Eriksen. Det blir litt som å ta med "kritikk" av Frankrikes president fra Le Pen. Eller knapt nok det. Ole Jørgen Anfindsen og Hans Rustad har det til felles at de er "nobody", de har ikke noen relevant faglig bakgrunn, og ingen annen posisjon i samfunnet enn at har hver sin private hjemmeside/blogg, noe som neppe kvalifiserer deres "kritikk" mot anerkjente akademikere til å bli inkludert i et leksikon. Finn heller seriøse kritikere om det er noe å kritisere Hylland Eriksen for.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Skifer (diskusjon · bidrag) 4. jan 2007 kl. 20:09 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Rustad har jobbet som journalist i VG og Morgenbladet i tillegg til NTB i 13 år. Selvfølgelig er han fortsatt journalist selv om han ikke lenger jobber i et stort mediahus. Document.no er et nettsted hvor jornalister skriver kommentarer om norsk og internasjonal politikk. Rustad er absolutt aktiv i samfunnsdebatten i Norge.
Du omtaler Hege Storhaug som en «kjent rasist» i stedet for å kommentere kritikken hennes på en saklig måte. Det gjør det vanskelig å diskutere.
Anfindsen er også en kjent person som deltar i integreringsdebatten, bl.a. i Morgenbladet, Klassekampen, Dagbladet m.fl. Det er ikke urimelig å ha med en setning om kritikken fra hans side.
Det kan ikke være slik at det bare er personer og partier på høyresiden som skal ha en kritikk-seksjon i Wikipedia-artikkelen. Når man bruker organisasjoner som SOS Rasisme og personer som Hylland Eriksen til å ha en kritikk-seksjon i artikler om Frp, HRS, Storhaug osv. er det ikke urimelig å vise kritikken som også går andre veien. Det er litt uheldig med en egen «kritikk»-seksjon i biografier (det burde heller inkorporeres i den løpende teksten), så du kan gjerne være med på å flette dette inn i resten av teksten.
Jeg minner til slutt om Wikipedia:Objektivitet: «Man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak». Kjetil r 4. jan 2007 kl. 23:46 (CET)
Du sammenligner her to forskjellige typer frukt. At Le Pen & co. er kontroversielle sier seg selv. De ikke bare kontroversielle blant folk på den ytterligående venstresiden, men blant folk i det politiske sentrum. Thomas Hylland Eriksen er mislikt av enkelte på den ytterligående høyresiden. Det blir ikke det samme. Du kan skrive at Hylland Eriksens engasjement for et flerkulturelt samfunn møter motstand i enkelte marginale grupper på den ytterligående høyresiden og nevne HonestThinking og Document.no som eksempler. Men dette bør ikke presenteres som om det er synspunkter med bred tilslutning. Det er heller ingen norske akademikere som har gått ut mot Hylland Eriksen, så det er direkte feil å påstå at han skulle være noe spesielt kontroversiell. Skifer 5. jan 2007 kl. 00:00 (CET)
Leserne kan klikke seg inn på artiklene om Hylland Eriksens kritikere, og selv gjøre seg opp en mening om disse. F.eks. nevner artikkelen om Hege Storhaug deler av kritikken som har kommet mot henne.
Det blir for enkelt å stemple Hylland Eriksens kritikere som «marginale grupper på den ytterligående høyresiden».
Jeg synes kanskje at kritikkseksjonen er stor nok nå, og at den etterhvert kan fremstå noe stor i forhold til resten av artikkelen. Resten av artikkelen kan med fordel utvides (kanskje med referanser til folk som roser arbeidet til Hylland Eriksen). Kjetil r 5. jan 2007 kl. 01:03 (CET)
Enig i dette. Kan ikke bloggere som misliker sånne som meg (og dem er det mange av) blogge om oss i stedet for å lage liksomleksikalske oppslag på Wikipedia? Debatten som får et helt avsnitt i denne minibiografien er én av omtrent syv debatter om ulike emner som jeg deltok i i 2006. Det er som å bruke en halv Jens Stoltenberg-artikkel på å si at statsministeren er glad i å sykle. -- Thomas Hylland Eriksen Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.240.165.165 (diskusjon · bidrag) 12. jan 2007 kl. 09:01 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg ser poenget om at man ikke bare skal fokusere på en av syv debatter. Sammenligningen til Stoltenberg og sykling er forsåvidt relevant.
Jeg prøvde nå å legge inn setningen «Hylland Eriksens har de senere årene engasjert seg i debatten om det flerkulturelle samfunn. Motstandere av Hylland Eriksen, som for eksempel Ole Jørgen Anfindsen, kritiserer Hylland Eriksen for å være uten argumenter i debatten». Dette må da være greit nok å skrive når det ikke ligger i et eget kritikk-avsnitt? Kjetil r 12. jan 2007 kl. 16:39 (CET)
Jeg fjernet i forresten i samme slengen «etnisk rensing»-påstanden i artikkelen om Hege Storhaug. Det samme gjelder der - Kritikk-seksjonen begynte å bli urimelig stor i forhold til resten av artikkelen. Beskyldningen er dessuten ikke videre godt begrunnet. Kjetil r 12. jan 2007 kl. 16:49 (CET)

Kilder for kritikk[rediger kilde]

Kildene bør gjennomgås for å sjekke hvorvidt disse er av en slik natur at de egner seg som kilder for såpass voldsom kritikk. Det er ikke unaturlig at en profilert person over tid vil ha meningsmotstandere, og at disse vil bruke tilgjengelige mediekanaler for å komme til orde. Vi bør likevel vurdere hvorvidt kritikken er reell, korrekt og fremkommer i en mediekanal som er rimelig etterettelig. Når kritikken er såpass skarp må også bakgrunnen omtales og referanser brukes på denne. En bør også være klar over at blogger generelt er lite egnet som referanser, og en bør stille spørsmål ved troverdigheten i utsagn som ikke er målført i allmenn presse. — Jeblad 12. jan 2007 kl. 10:09 (CET)

Selvfølgelig, dette er vi da alle enige om.
Hverken honestthinking eller rights.no kan omtales som blogger. Document.no ligger litt i grenseland, men personlig synes jeg ikke det kan kalles en blogg. Alle disse fremstår som etterettelige, selv om den redaksjonelle linjen ligger noe til høyre for Akersgaten.
Storhaug og Anfindsen er regelmessig deltagere i samfunnsdebatten i allmenn presse.
Bakgrunnen bør selvsagt omtales, men denne artikkelen er for kort til å gå inn i alt for store detaljer. Se derfor det nye forslaget mitt i diskusjonen ovenfor. Kjetil r 12. jan 2007 kl. 16:45 (CET)
Kjetil r, du har arbeidet i en låst artikkel. Den ble låst fordi slike ting skulle foregå på diskusjonssiden. Noorse 12. jan 2007 kl. 17:48 (CET)
Artikkelen manglet merking, fort gjort! — Jeblad 12. jan 2007 kl. 18:18 (CET)
Jeg så ikke at den var låst. Jeg beklager selvsagt dette. Kjetil r 12. jan 2007 kl. 19:35 (CET)

Jeg er selvfølgelig inhabil, ettersom jeg er den egentlige Thomas Hylland Eriksen (som er en annen person enn stråmannen Thomas Hylland Eriksen). Folk må gjerne tro at jeg er uten argumenter i disse debattene, men før de legger inn påstander om dette i en leksikonartikkel, kan de vel iallfall kikke på én eller to av de 10-12 bøkene jeg har skrevet som berører temaet? Kanskje noen til og med får lyst til å sitere fra en anmeldelse i et fagtidsskrift en gang? Såvidt jeg vet, har internasjonale (og for den del nasjonale) spesialister på migrasjon og etnisitet aldri beskyldt meg for å mangle argumenter, selv om faglig uenighet naturligvis forekommer -- noe annet ville være uhyggelig! (Saksopplysning: Jeg har aldri beskyldt Storhaug et al. for å være tilhengere av etnisk rensning. Jeg har derimot skrevet, ikke i en faglig publikasjon men i en avisartikkel, at det synes å være få alternativer til etnisk rensning eller tvangsassimilasjon dersom man tar utgangspunkt i deres situasjonsbeskrivelse av det flerkulturelle samfunnet. Dette fordi jeg aldri har sett dem uttale seg positivt om kulturelt mangfold eller foreslå hvordan muslimer kan bli fullverdige deltagere i norske og europeiske prosjekter.) Thomas Hylland Eriksen 14. jan 2007 kl. 22:25 (CET)

Ser ut som om en avisdebatt kom ut av proporsjoner. Artikkelen er nå låst opp igjen. — Jeblad 14. jan 2007 kl. 22:58 (CET)

Enig med THE her. En leksikonartikkel om en person som er så pass aktiv på så mange fronter, både i samfunnsdebatt og i akademia, kan ikke fokusere i nevneverdig grad på at han (i likhet med majoriteten av norske akademikere) er uenig med den meget kontroversielle Anfindsenfamilien samt noen andre innvandringsmotstandere. For å si det slik: Hylland Eriksen ville nok fortjent en stor plass i artiklene om Rustad og Anfindsen, men i mine øyne er det ikke motsatt. Pertn 15. jan 2007 kl. 15:13 (CET)

Redigering foretatt i låst artikkel flyttet hit[rediger kilde]

Hylland Eriksens har de senere årene engasjert seg i debatten om det flerkulturelle samfunn. Motstandere av Hylland Eriksen, som for eksempel Ole Jørgen Anfindsen, kritiserer Hylland Eriksen for å være uten argumenter i debatten.[1]


Ovenstående flyttet hit ved denne redigeringen. __meco 15. jan 2007 kl. 00:29 (CET)


---

Har lagt til en seksjon om Eriksens rolle i den offentlige debatt. Dette er naturligvis en side ved hans virke som bør holdes avskilt fra den akademiske karrieren. Selv om det utvilsomt er en link mellom disse to hattene, så er Eriksens internasjonalt anerkjente vitenskapelige arbeide forskjellig i sin natur fra hans politiske oppfatninger i den forstand at meningsmotstandere ikke trenger doktorgrad for å uttrykke sin demokratiske uenighet. Det blir bare hummer og kanari hvis man ikke skiller klart mellom disse virkeområdene, fordi meningmenn som ikke har forutsetning for å evaluere hans forskning, kan utmerket godt ha legitmime synspunkter i en kontroversiell samfunnsdebatt, verdige gjengivelse i en wikipedia-artikkel. Eriksen har vært i en nøkkelperson i sine offentlige posisjon innen integrering og innvandringsproblematikki Norge, som vil ha varige konsekvenser for Norge som nasjon. Eriksens innflytelse vil få store konsekvenser for den demografiske utviklingen, og hans rolle innen innvandring vil utvilsomt være av historisk interesse. Og i politisk diskusjon, er ingen hevet over kritikk. Man trenger jo ikke å jobbe på sykehus for å mene noe helsepoltikken i Norge. Eller oberst for å mene om norske soldater skal sendes til Irak. GeneralT

Ok redigeringsgrep. litt rart å trekke fram enkeltsaker på den måten du gjør, men for så vidt ok, om noen får ånden og beskrivre andre debatter han har deltatt i også. Jeg fjerner de merkelige og dårlig beskrevne greiene om et fond og bladiblada. Men ellers ok utgangspunkt, synes jeg. Pertn 13. sep 2007 kl. 12:50 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Thomas Hylland Eriksen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jul. 2018 kl. 18:18 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Thomas Hylland Eriksen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. mar. 2023 kl. 17:34 (CET)[svar]

  1. ^ Ole Jørgen Anfindsen (10.11.2006). «De som har fremtiden bak seg». Agderposten. Besøkt 12.01.2007.  Hylland Eriksen er enkelt sagt i ferd med å bli innhentet av virkeligheten, og har snart ikke andre argumenter igjen enn de som er basert på sinnelagsetikk, men er aldeles ikke villig til å innrømme nederlaget. Og hva er det vanligste knepet å ty til når man har forårsaket problemer for folk, men ikke er voksen nok til å ta ansvar for egne feilvurderinger? Jo, man skylder på andre