Diskusjon:Thamshavnbanen

Tilbakestilling[rediger kilde]

Jeg tilbakestilte [1]. Det er mulig opplysningen er riktig, men den bør begrunnes med referanse. Kjetil r 22. des 2006 kl. 01:05 (CET)

Tilbakestilling[rediger kilde]

Jeg gjorde om endringen BjørnN hadde gjort mht. holdeplasser. Museumsbanen har behovsstopp på alle holdeplasser, de fleste er anført i tjenesterutebok for Thamshavnbanen, og det er skiltet med hp/plo-skilt for lokpersonalet. Spesielt feil ble det å anføre Klinghåmmår'n hp som en ikke aktiv hp, da denne er bygd spesielt for museumsdriften, det var ikke hp der i vanlig driftstid. Dessverre mangler flere av holdeplassene plattform, så på- og avstigning skjer fra bakkenivå. Det eneste jeg er usikker på i forhold til symbolbruk er Solbusøy st., da det ikke lenger er stasjonsbygning her, så den fungerer som en hp. Bårdshaug mangler også p.t. stasjonsbygning, men dette kommer på plass i løpet av vinteren 2007/08. I tillegg er jeg noe usikker på veinavn/-nr på flere av veiene jernbanen krysser på plo/bro.

Mvh. lokfører ved Thamshavnbanen. 4/6-07, 07:05

Edit: I tjenesteruteboka så er Solbusøy oppført som holdeplass, men på ekstratogruter som stasjon... Uansett, jeg endrer denne til hp, med kommentar bak: tidl. st. 5/6-07 01:40

Grense/grenseovergang[rediger kilde]

BjørnN har naturligvis helt rett i endringen av symbolbruk mellom Meldal og Orkdal kommuner. Det er kun en grense der, ikke en grenseovergang... På http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Bildekatalog_for_jernbanestrekninger var grensesymbolet sortert i kolonnen "Ute av drift", det var derfor jeg overså det og valgte feil symbol.

Mvh. lokføreren, 21/6-07

Linjekart: sidespor vs. drifts-/godsstasjon[rediger kilde]

- Langengmoen var angitt som aktiv drifts-/godsstasjon. Dette er et trippelt sidespor, hvor det lengste som ligger nærmest hovedspor er drøye 100 m. De tre sporene ligger parallelt med hovedspor, og er tilknyttet hovedspor med sporveksel kun i den ene enden. Det midtre sporet har vognhall, og det tredje sporet er bare en kort stubb. Dette sidesporsystemet er ikke å regne som noen drifts- eller godsstasjon. Jernbanefaglig er sporvekselen mellom hovedspor og sidesporene å regne som underlagt Løkken stasjon. Endret dette sidesporet til et buttspor. (ENDEr)

- Sidesporet i Grustaket, endret dette til et nedlagt buttspor. (exENDEl)

- Sporets sydlige ende endret til samme symbol som i den nordlige ende, industrispor begge deler. (exKDSe)

- Sidesporet på Thamshavn, det såkalte "øvre plan" gitt samme symbol som banens nord- og sydlige ender. (exKDSl)

Mvh. lokfører i vinterdvale, 1/3-08

DS «Orkla» - tilbakestilling[rediger kilde]

BjørnN hadde linket til DS «Orkla» - http://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABOrkla%C2%BB i linjekartet. Den DS «Orkla» som er omtalt her på Wikipedia er en annen DS «Orkla» enn den som gikk i rute sammen med Thamshavnbanen. Kilde: http://orkdal.bygdeleksikon.no/index.php?artikkelvalg=vis_innhold&visning=1&id=125 Som teksten der viser har det vært to ulike DS «Orkla», i tillegg til et malmfrakteskip med samme navn.

Mvh. lokføreren, 4/4-08

Jeg har nå laget en pekerside for å presisere at det dreier seg om (minst) to skip. Mvh. BjørnN 4. apr 2008 kl. 12:57 (CEST)

Lenker[rediger kilde]

Den første?[rediger kilde]

Artikkelen starter med: "Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane med både gods og persontrafikk" Thamshavnbanen startet opp i 1908.

Men Holmenkollbanen (i dag en del av t-banen i Oslo) startet opprinnelig som en elektrisk jernbane i 1898. Dette er også nevnt i egen artikkel: https://no.wikipedia.org/wiki/Holmenkollbanen "Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud i 1898 var den Nordens første forstadsbane, og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift"

Det er vel kanskje et definisjonsspørsmål. Noen vil hevde at Thamshavnbanen er norges første for person- OG godstrafikk, mens Holmenkollbanen var kun persontransport... Så sånn sett er jo starten på artikkelen korrekt, men den presenteres ofte som norges første elektrisk jernbane, og DET er feil!

Edit: Så i ettertid at den opprinnelige artikkelen beskrev Thamshavnbanen som den nest eldste, etter en elektrisk jernbane ifm Skotfoss Brug i 1892. Den tituleres også som Skandinavias eldste. Det skulle da gjøre Thamshavnbanen til den tredje jernbanen i Norge med elektrisk drift...

Ja, den første![rediger kilde]

Dette er ikke noe forfatterne på Wikipedia har funnet på, det er konsensus i det norske jernbanemiljøet at Thamshavnbanen var, og er Norges første elektriske jernbane.

Du er heller ikke den første som stiller spørsmålet. Det ble gjort grundige undersøkelser omkring dette tidlig i museumsbanens tid, og konkludert med at det var den første elektriske jernbanen, akkurat slik det ble sagt 10. juli 1908, da H.M. Kong Haakon VII åpnet den.

Flere argumenter for dette er bl.a. for å få konsesjon til jernbanedrift var det den gang krav om person-, gods- og postbefordring, noe Thamshavnbanen oppfylte. (Kistransporten var det viktige for gruveselskapet, men de måtte altså sørge for det øvrige i tillegg.)

Holmenkollbanen, som du nevner, var en forstadsbane, Skotfoss Brug sin bane var en industribane.

Enda et argument var jo det statsminister Wollert Konow sa i sin tale ved den offisielle åpningen av forlengelsen fra Svorkmo til Løkken Verk, 15. august 1910: Han håpet de erfaringene som det private jernbaneselskapet hadde tilegnet seg ved drift av elektrisk jernbane også kunne komme statsbanene til gode, når disse en gang skulle elektrifiseres. (Fritt etter hukommelsen, slett ikke nødvendigvis ordrett.) De anså vel da ikke erfaringer fra Holmenkollbanen og Skotfoss Brug som relevante, eller tilstrekkelige.

Så nei, Thamshavnbanen var ikke det første transportmiddelet på skinner drevet av elektrisitet her til lands, men den var den første elektriske jernbanen.

Mvh. tidligere lokfører, og mangeårig ansatt ved museet som driver Thamshavnbanen. 27. april 2016

Den første 2[rediger kilde]

Takk for god tilbakemelding.

Jeg mener slettes ikke å antyde at artikkelforfatteren har tatt ting ut av lufta, ei heller vil jeg gå i klinsj med det norske jernbanemiljøet. Det er som nevnt et definisjonsspørsmål, og jeg skjønner at man legger til grunn en bane som befordrer både gods og passasjerer (og post). Dermed skulle Skotfos brug sin bane være ute av diskusjonen. Men det endrer ikke det faktum at for hvermanssen som ikke besitter den tekniske kunnskap om hva som er hva, så er det vanskelig å skille når man et sted kan lese at Thamshavnbanen er norges første elektriske jernbane, mens et annet sted kan man lese at Skotfos brug sin bane er Skandinavias første elektriske jernbane. Det kan kanskje være likegreit at dette greies ut for i selve artikkelen. Det kan se ut til å være en vesentlig forskjell på terminologien; jernbane vs jernbanelinje. Og så har vi industribane, forstadsbane etc...

Så er det Holmenkollbanen. Denne befordret vel bare passasjerer, og faller da også utenfor definisjonen. Ja, den defineres som en forstadsbane, men når den fikk sin konsesjon så fantes ikke denne benevnelsen. Holmenkollbanen søkte om, og fikk, konsesjon som jernbane.

Mvh Interessert — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.40.144.170 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Denslags kan som regel løses ved å presisere hva som er ment, for eksempel at

Skotfoss brugsbane var første elektriske jernbane uten persontrafikk
Holmenkollbanen var første elektriske jernbane uten godstrafikk
Thamsavnbanen var første elektriske jernbane med person- og godstrafikk

Det dreier seg her om en teknisk klassifisering av jernbanestrekninger. Holmenkollbanen er neppe utenfor jernbanedefinisjonen, Wikipedia har en mengde artikler om alle tre typene av jernbanestrekninger. En klassifisering fra juristisk synspunkt for eksempel (konsesjon etc.) kan se annerledes ut. Mvh BjørnN (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 15:59 (CEST)[svar]