Diskusjon:Teknokrati

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Relevans?[rediger kilde]

Ser ikke sammenhengen eller poenget med å ha denne her - Vi kan for eksempel tenke oss et samfunn hvor folk må ta intelligenstester og kunnskapstester for å kunne stille til valg.[trenger referanse]
Poenget er at det er tenkelig med rendyrkede styringsformer - og dermed mulig å liste opp og lage definisjoner. Vi har hatt forskjellige, men sjelden rendyrkede varianter av styreformer, og teknokratiet er fortsatt ikke inntruffet som total styreform. Teknokrati vil nok ellers blande seg med meritokrati, noe vi ser en del av i dagens samfunn.
En britisk forfatter, Michael Young, har skrevet en dystopi (1958), som nærmer seg dette, under engelsk tittel:The Rise of Meritocracy 1870 - 2033 utgitt på Pax forlag («Intelligensen som overklasse»). Forslagene til videre lesning omfatter ganske mange sosiologiske analyser over hvor langt vi i Norge da var kommet i retning av en slik styreform - der de store bedriftene naturlig nok ble trukket fram. Mener du dette er for tynt, er det alltid mulig å slettenominere - men jeg tror ikke det er særlig pop. --Bjørn som tegner 7. mar 2011 kl. 09:46 (CET)
Vanskelig og vite hva du skriver over, vil du slettenominere artikkelen på grunn av at du mener teknokrati vil blande seg med meritokrati i virkeligheten? --Snurre86 7. mar 2011 kl. 15:30 (CET)
Ingen planer. Ingen av de opplistede idealformene vil kunne finnes i 100% rendyrket form. Fagfolkene ser ut til å trenge begrepene som kategorier likevel - og da er det for å beskrive

blandingsmodeller. Kan vi f.eks kalle dagens Libya for et 80% despoti som før det var et autarki/diktatur, med 20% teknokrati fortsatt tilstede (flyvåpen)? Da ser vi også fallhøyden dersom landet ender som 100% despoti. (meget amatørmessig fra min side, men illustrerer hvorfor vitenskapelige begreper bør få bli i leksika.) Ble jeg klarere nå? --Bjørn som tegner 7. mar 2011 kl. 15:56 (CET)

Du forsvarer kanskje artikkelen, men du påpeker begrepers ufullkommen og samtidig deres viktighet i leksikon? Kanskje sier du at noen vil ha interesse av å kalle f.eks Libya et (despoti > ) og ha en referanse til hva de mener? --Snurre86 8. mar 2011 kl. 04:38 (CET)
Regner med den som tier, samtykker. --Snurre86 20. mar 2011 kl. 18:25 (CET)
Oppdaget først i dag at du hadde vært innom. Jeg mener artikkelen er litt svak på forklaring/definisjon, men bør beholdes. Illustrasjonen med despoti lar vi ligge - den ble dårligere enn jeg trodde.
Alle de store hovedbegrepene vi bruker, som frihet, demokrati, diktatur, oligarki osv. vil i praksis være uttynnet i det praktiske liv og verden i dag. Det er fakta som ikke hindrer oss i å bruke etiketter. ::Disse etikettene kan så beskrives rendyrket og vises til ved referanser at de bare passer sånn noenlunde. Filosofer og historikere kan så i ettertid diskutere hvorvidt en stat styres etter hvilke etiketter eller blandinger av.
Så enkelt eller vanskelig ser jeg det. --Bjørn som tegner 20. mar 2011 kl. 19:28 (CET)