Diskusjon:Stortinget

Dette er en diskusjonsside for artikkelen Stortinget.

Dette er ikke et forum for generelle diskusjoner omkring emnet.
Vennligst signer egne innlegg på diskusjonssider ved å bruke ~~~~ sist i innlegget.
Bruk gjerne ett eller flere kolon (:) for å lage innrykk.
Nye innlegg settes inn nederst på siden, bruk gjerne «Nytt emne»-fanen ved siden av redigeringsfanen i menyen over for å lage et nytt innlegg.
Det er ikke ønskelig å endre andres signerte innlegg. Egne innlegg bør heller ikke endres (retting av skrivefeil i eget innlegg er OK). Har du endret syn etter at et innlegg er lagt inn, bør du streke over ved å sette <s> foran og </s> bak teksten som ikke lenger er aktuell. Det er likevel alltid lov å rette lenker i egne og andres innlegg. Du kan gjøre oppmerksom på rettelsen og ditt brukernavn, men du kan også la være hvis du ønsker det.
Unngå personangrep.
Sett ny overskrift når et nytt tema diskuteres (slik: == Sett inn en beskrivende overskrift == ). Blir en diskusjonstråd veldig lang er det fordelaktig å sette inn underoverskrifter (slik: === Sett inn en beskrivende underoverskrift === ).

Stortingsvalget 2013[rediger kilde]

Er det noen som føler seg komfortabel med å oppdatere til det nye, sittende storting?iWood -Her for å hjelpe. (diskusjon) 22. okt. 2013 kl. 02:02 (CEST)[svar]

Aksent[rediger kilde]

Den siste endringen er ikke helt på linje med Språkrådet om aksenttegn i bøyde former av ord; jfr. følgende fra Språkrådets spørreside:

Overskrift[rediger kilde]

Skal det være akutt aksent i flertallsformen av ord som ender på é i ubunden form entall, f.eks. idé, kafé? Heter det ideen eller idéen, kafeen eller kaféen?

Svar: Det er nå valgfritt.

I og med at det i resten av artiklen brukes aksenttegn, og sidene for de komitéene som er opprettet har aksenttegn i tittelen, reverterte jeg endringen. Cnyborg 20. feb 2005 kl.20:05 (UTC)

Feil. Du kan gjerne skrive "idé", men "ideen" kan ikke skrives med aksenttegn. Aksenttegn er heller ikke en nødvendighet i det norske skriftspråket, så man behøver ikke overdrive bruken. Den største nyttigheten med aksenttegn er å bruke det for å skille mellom tallord og bindeord.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Neitakk (diskusjon · bidrag) 18. sep 2006 kl. 06:34 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Referanse til lovbestemmelse[rediger kilde]

Ser at det har pågått en språkvask av artikkelen, og det har jeg ingenting i mot. I så måte har jeg "vasket" både egne og andres artikler (enklere språk, bedre formuleringer, forkort utsagn dersom en setning sier det samme som to, etc.), dvs forbedret språket uten å endre semantikken.

Imidlertid ser jeg ingen grunn til å fjerne referanser til en lovbestemmelser:

Lov nr 365, 30. mars 2007: Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelser om endringer av Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74, §§ 76-78 og Ikrafttredelse.

Er av den personlige oppfatning at lovbestemmelser i Stortinget bør kunne tjene som referanser. Selv om alle "vet" at den ene eller andre loven ble vedtatt da eller da, er det vel ikke nødvendig å fjerne referanser til Norges lover? --Ranværing 24. apr 2007 kl.19:12 (UTC)

"itillegg vedtok Storitnget mot én stemme å oppheve inndelingen i odels- og lagting; denne grunnlovsendringen trer i kraft 1. oktober 2009." stemmer dette? vertifisering? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.90.71.210 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Litt usikker på hvor jeg har lest det, men det stemmer at en omfattende revidering av Grunnloven er gjennomført, og at Odels og Lagtinget er fjernet. Eneste grunnet til å ha dem der (i følge Grunnloven) var for å kunne ha Riksrett, noe som da også ble endret på. Husker ikke hva mer som ble gjort i denne endringen, men det var i utgangspunktet bare trivielle ting, som gjorde at det ikke fikk allverdens mediadekning. Laaknor 29. mar 2008 kl. 00:24 (CET)

Nyskriving[rediger kilde]

Siden trenger en nyskriving og vi nærmer oss stortingsvalget 2009, jeg foreslår at vi Et grov skisse på struktur:

Introduksjon

Arbeidsoppgaver
Historie
Arbeidsordning (enkelte med før/etter 2009 avsnitt)
- Parlamentarisme
- Lovprossess
- Budsjett/penger
- Kontrollfunksjon (herunder spørretimen)
- Andre oppgaver
- Komiteer
Mandatfordeling og valg
Valgordning
- Disitriktsmandat og utjevningsmandat
- Stortingsrepresentant
- Stortinget 2005-2009
Stortingets presidentskap
Stortingets møtested (historie)
- Stortingsbygningen

Bør vi ha et eget avsnitt om hva som skiller Stortinget ut fra andre lovgivende forsamlinger? Mvh Røed (d · en) 15. des 2008 kl. 18:43 (CET)

Oppdatering[rediger kilde]

Denne artikkelen trenger en oppdatering. Mvh. Mbakkel2 8. okt. 2009 kl. 20:42 (CEST)[svar]

Overordentlig[rediger kilde]

"Det første overordentlige Storting kom sammen Katedralskolens aula i Christiania" - hva er dette for et tøvete ord? Overordentlig? --Van Dahl-1 (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 15:49 (CEST)[svar]

Det står i norske ordbøker og kan bety «ekstraordinært» eller «usedvanlig». Mvh Soleincitta (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 16:31 (CEST)[svar]

Ja, og med den betydningen passer det ikke i sammenhengen. --Van Dahl-1 (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 16:36 (CEST)[svar]

«overordentligt Storthing», Grunnloven— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 155.55.60.110 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Som forrige taler får frem, kommer «overordentlig Storting» fra loven. Dette er en type storting. Telaneo (Diskusjonsside) 20. jun. 2017 kl. 17:00 (CEST)[svar]

Fordeling av mandater for valget i 2021[rediger kilde]

Jeg trengte denne informasjonen, men den manglet på siden (det står kun status for 2013 og 2017).

Hvis noen som kan dette ønsker å oppdatere siden ligger informasjonen her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2019-2020/fordeling-av-mandatene-ved-neste-stortingsvalg/

Konstituering vs åpning[rediger kilde]

Stortingets nettsider presiserer begrepsbruken: Det 166. storting trådte sammen 1. oktober, konstitueres 9. oktober og åpnes 11. oktober.--Vennlig hilsen Erik d.y. 3. okt. 2021 kl. 18:29 (CEST)[svar]