Diskusjon:Seter
De internasjonale oppslaga for 'seter' er en lapskaus. Jeg tok ut 'Alpine tundra' på engelsk, men det er en del igjen. Grunnen ser ut til å være at artiklene både på norsk og på andre språk omfatter for mange uavhengige ting. For eksempel henviser svensk 'fäbod' videre til 'fäboddrift' som har et helt annet sett av internasjonale oppslag, varianter over 'transhumance' "setring". Jeg rur vi burde ha separate oppslag for
- seterdrift/setring (mesteparten av artikkelen hører hjemme her) - seter - setervoll (særlig som botanisk fenomen) - sel - fjellbeite
Men de burde skrives av noen med større forstand på jordbruk enn meg. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Trond Engen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Du har helt rett. Kjernen i problemet internasjonal laupskaus er vel at det mangler gode engelske begreper, da disse er de internasjonale nøkkelbegrepene. Å oversette den norske artikkelen, som bør hete setring, til mountain dairing. I tillegg har vi en problematikk på norsk, bl.a. seter og støl. krg 1. jan 2010 kl. 13:42 (CET)
Godt jobba. Jeg har pussa litt på småting både her og i hovedartikkelen (men jeg ser du ikke har vært enig i alt), og så har jeg gått gjennom de internasjonale artiklene jeg skjønte noe av for å se om de passer det ene eller andre stedet. Det er også en stubb om 'shieling' på engelsk, det var faktisk den som satte meg i gang, og det er visst det skotske begrepet. Men jeg er ikke sikker på om det primært står for 'sel'. 'seter' eller 'setring'. Bruker:Trond Engen
Slå sammen med setring?[rediger kilde]
Ser at setring er oppført som hovedartikkel, men jeg synes det er vanskelig å sortere stoffet mellom disse to artiklene, det blir fort opp mot 100 % overlapp f.eks. mht temaet omfang/utbredelse. Andre synspunkt? --Erik den yngre (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 18:14 (CET)
Ingen umulighet å slå sammen artiklene, setring er virksomheten, setra er stedet. Og virksomheten er vel da det viktigste. Uansett bør artiklene både dekke det norske, og det internasjonale. krg 2. feb. 2015 kl. 20:45 (CET)
- Ja jeg synes det er veldig vanskelig å beskrive stedet uten å samtidig beskrive virksomheten, det er jo primært virksomheten som særpreger stedet og bygningene. Ja det bør også dekke det internasjonale, kanskje oversette stoff fra WP EN Transhumance? --Erik den yngre (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 13:34 (CET)
- Jeg synes forsåvidt godt det kan være to oppslag som nå. For informasjon om setrer i drift i Norge i dag kan denne lenken være nyttig - http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_setreridrift/map_view Noen har nok blitt lagt ned etter 2008, men det er fortsatt ganske mange som er i drift, og her oppe er det også ganske vanlig at budeie/budør bor på setra om sommeren. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 13:54 (CET)
Transhumance og setring er ikke det samme. Setring innebærer storfe, melkeproduksjon og melkestell. Transhumance er utnytting av beite på ulike steder, vanligvis store saueflokker. Fjellbeitende sauer er ikke setring. Det kan hende vi trenger noen presiseringer og grenseganger. Det burde være mulig å beskrive virksomheten og bebyggelsestype og bygningsmiljø "seter" uavhengig av hverandre, men med henvisninger. Husk også at mye av den informasjonen vi er ute etter - om norske forhold - finnes i bøker. krg 4. feb. 2015 kl. 00:16 (CET)
- Her er nok ulike definisjoner ute og går. Lars Reinton har ikke med melking og melkestell i sin definisjon: «Sæterbruk er det når ein gard (ein fast vinterbustad) har krøtera sine i sumarbeite på ein stad eit stykke frå garden der det er husvære og fast personale, så ein kan nytte ut større vidder til beite, som regel og til slått og onnor fôrsanking, og så ein kan spara heimemarkene og nå i betre beite, føde fleire krøter om vinteren og skaffe fôrråd til levemåten på den faste bustaden (garden)» Samtidig brukes begrepene «melkeseterbruk» (bare melking) og «fullseterbruk» (melking og foredling). --Erik den yngre (diskusjon) 4. feb. 2015 kl. 10:55 (CET)
- Fint at vi har definisjonen til Reinton. Jeg er ikke uenig i den. Men les teksten som står der, analyser den og se hva den betyr i forhold til de nevnte begrepene. Hva skriver Reinton om transhumance? krg 6. feb. 2015 kl. 00:39 (CET)
- Ja her er noen nyanser slik at det ikke er riktig å sette likhetstegn mellom transhumans og setring, men kanskje deler av stoffet fra EN WP Transhumance likevel kan overføres slik at det internasjonale perspektivet dekkes. Ellers må vi se nærmere på kildene om melking og ysting etc brukes som del av definisjonen, dersom kildene sier forskjellige ting må vi la dette gjenspeiles i teksten. I og med at de fleste setrene ikke lengre er i drift til melking, må seter defineres ut fra den funksjon stedet hadde historisk. --Erik den yngre (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 11:49 (CET)
- Transhumance er et eget begrep, og et eget oppslag. Setring er mest relevant for Sverige og Sveits. Ellers er det ganske så åpenbart at setring og setrer først og fremst er et historisk fenomen, en del av det førindustrielle jordbruket. krg 6. feb. 2015 kl. 18:37 (CET)
- Det taler for ikke å slå sammen. «Seter» har skiftet betydning ettersom melking og ysting er borte fra de fleste setrer, det er nå mest en historisk tilknytning til disse tidligere funksjonene. Setrene er hyttebyer med noe beiting og jakting. --Erik den yngre (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 14:19 (CET)
- Og setrene er kulturminner. Finnes det noen setrer som er fredet? krg 8. feb. 2015 kl. 21:21 (CET)
- Det taler for ikke å slå sammen. «Seter» har skiftet betydning ettersom melking og ysting er borte fra de fleste setrer, det er nå mest en historisk tilknytning til disse tidligere funksjonene. Setrene er hyttebyer med noe beiting og jakting. --Erik den yngre (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 14:19 (CET)
- Transhumance er et eget begrep, og et eget oppslag. Setring er mest relevant for Sverige og Sveits. Ellers er det ganske så åpenbart at setring og setrer først og fremst er et historisk fenomen, en del av det førindustrielle jordbruket. krg 6. feb. 2015 kl. 18:37 (CET)
- Ja her er noen nyanser slik at det ikke er riktig å sette likhetstegn mellom transhumans og setring, men kanskje deler av stoffet fra EN WP Transhumance likevel kan overføres slik at det internasjonale perspektivet dekkes. Ellers må vi se nærmere på kildene om melking og ysting etc brukes som del av definisjonen, dersom kildene sier forskjellige ting må vi la dette gjenspeiles i teksten. I og med at de fleste setrene ikke lengre er i drift til melking, må seter defineres ut fra den funksjon stedet hadde historisk. --Erik den yngre (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 11:49 (CET)
- Fint at vi har definisjonen til Reinton. Jeg er ikke uenig i den. Men les teksten som står der, analyser den og se hva den betyr i forhold til de nevnte begrepene. Hva skriver Reinton om transhumance? krg 6. feb. 2015 kl. 00:39 (CET)
(Til marg) Ja, Blostrupmoen feks, og jeg vil anta noen andre. Og noen faller inn under landskapsvernområde feks Herdalen. Så det finnes ulike former for og grader av vern. Et interessant poeng som bør inn i artikkelen! --Erik den yngre (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 21:38 (CET)