Diskusjon:Sainte-Laguës metode

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avvik mellom eksempel og forklaring[rediger kilde]

Det er ikke samsvar mellom det teoretiske eksempelet og Oslo-eksemplet. I det teoretiske eksempelet blir de ulike partiene oppført med sitt stemmetall til de får sitt første mandat, mens i Oslo-eksemelet deles alle nedover. Det kan se ut som mandat nr. 14 er utdelt før mandat nr 9. Bør sjekkes! (spørsmål lagt inn av IP 159.171.152.2)

Hva er nødnummer til vakthavende valgforskere :-) Noen (statsvitere) som har regnet med denne formelen som kan sjekke opp? H@r@ld (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 08:16 (CEST)[svar]
@H@r@ld: og @159.171.152.2: - Det er ikke samsvar fordi de lister opp metoden ulikt. I det teoretiske eksempelet er det setene som er satt i radene, mens i Oslo-eksempelet er det deletallet. Begge stemmer, men det er litt ulike måter å stille det opp på. Oslo-eksempelet viser ganske kort at det første mandatet går til Arbeiderpartiet fordi de har størst restkvotient etter å ha delt på 1,4. Etter dette skal Arbeiderpartiets restkvotient etter å ha delt på 3 "konkurrere" med de andre restkvotientene til de andre partiene og deres første deling. Enkelt forklart følger du mandatnummeret 1, 2, 3 osv. i Oslo-eksempelet. – Kristian Vangen (d) 25. apr. 2015 kl. 22:54 (CEST)[svar]