Diskusjon:Religion/Arkiv1

Fletting av artikkel

Det er foreslått fletting av artikklen Verdenreligion inn i artikkelen Religion.

For Jeg mener begrepet verdensreligion er uklart. Det gir inntrykk av at de store religionene er enhetlige - mens det i realiteten under alle disse store florerer ulike tradisjoner og tolkninger. Altså: ikke egen artikkel, men nevnt som begrep under artikkelen Religion. --Peter Kristoffersen 12. feb 2008 kl. 16:05 (CET)

Enig. Bør absolutt slås sammen! Solbris 15. jul 2008 kl. 21:50 (CEST)

tiltredes absolutt. Vindheim 16. jul 2008 kl. 10:56 (CEST)

Uklarhet om Buddhisme-klassifisering

Hei Bruker:Vindheim! (diskusjon)
Jeg ser du fjernet noe av det jeg hadde lagt til i artiklene Buddhisme (diff) og Religion (diff), men jeg er usikker på nøyaktig hva (hvilket aspekt) du var uenig i.

I Religion-artikkelen gir du redigeringsforklaringen: «buddhismen er en religion etter alle normale definisjoner», men den forklaringen gjør meg ikke klokere!
Så derfor: hvilken (/hvilke) av følgende er din mening?

1. Buddhisme inneholder tro på Gud eller overnaturlige vesener. (Og er derfor en religion).
2. Buddhisme er en fullverdig religion selv om den ikke inneholder tro på Gud eller overnaturlige vesener.
3. Det er uinteressant at (blant andre) flere dypt religiøse, både kristne og muslimer, protesterer mot å kalle buddhisme for en religion fordi de mener troen på en overnaturlig gud er et minimumskrav for å kalle et livssyn for en religion.
4. Det er uinteressant at det engelse begrepet «Life stance» (Livssyn) er så lite kjent i den engelskspråklige verden, at dette kanskje er en medvirkende årsak til at det engelse ordet: «religion» blir brukt også når det egentlig menes å referere til begrepet: «Life stance».
5. At jeg (Bruker:Seren-dipper) skrev informasjonen på en slik dårlig måte at det fremstod som et argument for at: «det eneste rette er å si at Buddhisme ikke er religion».
6. Noe helt annet?

Jeg har fortsatt et ønske om å få med noe av dette i artiklene, men jeg vil gjerne også inkludere ditt syn i saken!
P.S.   Til andre brukere: Vennligst vent med å sette i verk endringer, med hensyn på dette, før vi har diskutert oss frem litt her!
--Seren-dipper 1. apr 2010 kl. 23:17 (CEST)

Det er nok først og fremst de to første alternativene jeg vil trekke fram. Jeg kommer nettopp fra Laos, der jeg har besøkt et stort antall buddhist-templer. Det er for meg ingen tvil om disse er religiøse institusjoner, og teorien om at Buddha ikke oppfattes som en gud blir veldig tynn etter slike erfaringer. Jeg fatter nok ikke helt hva du mener med "fullverdig religion", men la meg trekke fram troen på reinkarnasjon og en åndeverden som griper inn i den daglige materielle virkelighet som utslag av religiøs verdensforståelse.vindheim 3. apr 2010 kl. 06:08 (CEST)

Hmm. Jeg er klar over at dette kanskje ikke er noe enkelt spørsmål, men vi prøver jo å få til et veldig fint leksikon her :-) så:
Hvis du sier deg enig i nr.2, Hva er det da som eventuelt gjør at Human-Etisk Forbund i dine øyne ikke er en religiøs organisasjon?
--Seren-dipper 3. apr 2010 kl. 08:05 (CEST)

har jeg sagt at Humanetisk forbund ikke er en religiøs organisasjon? :-)

Men mere alvorlig mener jeg at religion kan ha mange parallele definisjoner, en av dem er å forsøke forstå og å organisere møtet med det hellige - som ikke nødvendigvis er et møte med gud. Jeg skal forsøke å komme med en bedre definisjon av religion, men la meg undrstreke at det ikke er lurt å bruke en definisjon som innsnevrer begrepet til noe som likner kristendom.vindheim 3. apr 2010 kl. 16:15 (CEST)

Nei, såvidt jeg kan forstå, så har du hittil ikke gitt noen som helst indikasjon på hvordan du ville klassifisere Human-Etisk Forbund.
Det jeg skrev var ment å skulle tolkes som et spørsmål slik:

«Anser du at Human-Etisk Forbund er en religiøs organisasjon? I så fall: hvordan kan du gjøre det? (For selv om det ikke er helt utenkelig, så er det jo litt rart, i og med at de selv definerer seg som et sekulært, ikke-religiøst, livssynssamfunn!). Hvis du derimot ikke anser dem som en religiøs organisajon: Hva er da den vesentlige forskjellen mellom Human-Etisk Forbund og den,vi får vel si: "hypotetiske Buddhismen" (helt uten noen antydning til tro på gud eller overnaturlige makter), som gjør at du, som du nettopp sa, likevel ville klassifisere denne Buddhismen som religion?».

Vel, nå spør jeg igjen: Klassifiserer du Human-Etisk Forbund som en religiøs organisasjon? Og hvorfor klassifiserer du det sånn som du klassifiserer det?

Hmm. Selv om det, som du sier, ikke nødvendigvis behøver å være snakk om en Gud, så angår jo Hellighet, per definisjon, noe som er overnaturlig! Derfor blir det vel umulig å basere en religionsdefinisjon ved hjelp av begrepet: «møtet med det hellige» dersom du ønsker å definere «en hypotetisk Buddhisme uten tro på overnaturligheter» som en religion (istedenfor bare som et livssyn).

Du sier: «Det ikke er lurt å bruke en definisjon som innsnevrer begrepet til noe som likner kristendom». Nei, det er jeg enig i! Poenget er å jo å få til en mest mulig fullstendig definisjon! Men jeg mener at ordlyden: «troen på en overnaturlig makt og/eller overnaturlig vesen» dekker mye mer enn bare kristendom. Derfor, når vi finner frem til en bedre definisjon, så synes jeg at den som står i innledningen nå, likevel også bør tas med, et eller annet sted i artikkelen, fordi selv om den er feil så er det mange mennesker som fortsatt mener den er den beste. Vi må selvfølgelig også ha med i artikkelen, en påpekning av hva som er feil med den!
--Seren-dipper 3. apr 2010 kl. 23:45 (CEST)

Det er bra å være nysgjerrig. Da kan man lære noe. Forskjellen på HumanEtiskForbund(HEF) og buddhismen er bl.a. at buddhismen forutsetter en ikke-materiell dimensjon i tilværelsen samt tro på at menneskets kjerne er en reinkarnerende sjel. vindheim 4. apr 2010 kl. 08:31 (CEST)

Hva mener Dalai Lama ?

Jeg mener å ha hørt en påstand om at Dalai Lama sier at man i den grunnleggende buddhismen ikke kan tro på noe som er overnaturlig. (I så fall må jo åndene og reinkarnasjonen være metaforer). Jeg leter for å finne sikkre kilder.
--Seren-dipper 5. apr 2010 kl. 08:02 (CEST)

Dersom Dalai Lama har sagt noe slikt betyr det neppe at han avviser eksistensen av en åndelig virkelighet, men heller at han avviser at den åndelige virkelighet er overnaturlig; han tar nok avstand fra den dualistiske oppfatningen at ånd og materie er grunnleggende ulike. vindheim 5. apr 2010 kl. 10:59 (CEST)

Dawkins

Spesial:Bidrag/89.151.222.164 har to ganger i dag forsøkt å få inn i artikkelen setningen «Etologen Richard Dawkins mener religiøsitet kvalifiserer til en vrangforestilling.» Jeg har fjernet den to ganger fordi jeg mener at det ikke tilfører artikkelen ny innsikt. Dawkins' meninger hører hjemme i hans biografi; dette skal ikke være en liste over hvem som har kommet med de fiffigste spissformuleringene om hva religion er eller ikke er. Mvh M Haugen 11. okt 2011 kl. 18:21 (CEST)

I sammenhengen representerer Dawkins ateisme. Artikkelen mangler en lenke dit, eventuelt en lenke til den manglende artikkelen areligiøs, jfr en:Irreligion. Gabriel Kielland 17. okt 2011 kl. 15:44 (CEST)

Sigøynernes religion

Jeg leser i forskjellige artikler om religion og sigøynere her på Wikipedia at de ,( her innbefatter en rekke folkegrupper ) ,ikke har noen religion . Dette stemmer ikke med hva som kom fra i et foredrag jeg var på( sigøynere språk /kultur.)Arrangert av U.I.O. Holdt på kriminologisk avdeling for 4-5 år siden. I foredragene ble det, (slik jeg kan huske det), vist et bilde av sigøynerenes Gud: "Io Io var venstrehendt og hadde et lyn i den ene hånden / en kniv ( kris ) i den andre. Kris er en 8-buklet dolk. Samme ordet har vi i ordet krise. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Yngvar Bjartveit (diskusjon · bidrag) 7. nov 2011 kl. 17:52:50 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Alternativ definisjon.

En alternativ definisjon er :"Forholdet en person eller gruppe har til en ikke synlig paralell verden, eller en bevisthet uavhengig av det fysiske." Alle forholder seg til det ikke synlige, enten ved å si at den ikke eksisterer, eller eksisterer i former vi kan beskrive. Som åndelig, energier, vibrasjoner eller bevisthet. Dermed blir humanetisk forbund en religion, fordi alle har et valgt livssyn. Dersom vi skal definere verden ut fra at ingen ting eksisterer uten om det fysike, mens de fleste i verden faktisk definerer verden som det fysiske i sammenheng med det ikkefysiske, får vi en minoritets definisjon som ikke passer for andre enn de som definerer verden som utelukkende fysisk. Dersom det viser seg at maioriteten her faktisk har rett, blir en ateist en som nekter og forholde seg til virkeligheten. Men han er fortsatt en som har et valgt forhold til det ikke fysiske. Bruker;Fru Berit Fauske – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Fru Berit Fauske (diskusjon · bidrag) 18. jun 2013 kl. 12:05 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Denne definisjonen legger uverifiserbare og intetsigende premisser til grunn og er derfor ubrukelig i leksikalsk sammenheng. Den er i tillegg ikke objektiv, noe som heller ikke akkurat hjelper på. I stil er den argumenterende, noe som bryter med den leksikalske sjangeren. Den strider i tillegg mot etablerte definisjoner idet den prøver å omdefinere religion til livssyn (les gjerne artikkelen om Human-Etisk Forbund, kanskje du lærer noe der). Argumentum ad populum, som du ser ut til å prøve deg på mot slutten, er forøvrig en klassisk tankefeil, noe som heller ikke høver seg helt i et leksikon. Vær så snill og les WP:V, WP:NPOV og WP:K før du skriver noe mer. - Soulkeeper (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 12:18 (CEST)

Pretensiøsitet

ingen kristne påstår vel at avgudsbildet som påståes "Gud" i denne artikkelen er relevant. Det vel ingen som heller bruker betegnelsen "overfysisk vesen".

Det sier mye om hva slags pretensiøsitet som sitter i artikkelforfatters hode. Og vitner vel heller om hva slags stråmann ateister ofte fantaserer opp, for så å vinne over, for å fantasere videre at de har refutert religion.

I den forstand bør jo selvfølgelig "God particle" vises bilde av, som jo er en avgud som mange ateister tror på. Eller kaotiske prosesser, kanskje i form av et par snøflak. Eller selvbevegende fluktuasjoner, kanskje noen stroboskop flash, som jo de mener skapte noe. Så kan jo vi monoteister le godt også.

Forøvrig sier all opprinnelig monoteisme at man ikke skal tilbe avgudsbilder, totemer, og idoler. Og mange logiske argumenter finnes for Guds eksistens, og er en debatt høyt over et nivå hvor avgudsbilder påståes relevant.

Og det gjelder de såkalte "religiøse symbolene", som er egentlig totemiske ikoner og avguder. Monoteisme forvrengt av forfedredyrkning er typisk alle steder. Og Dawkins snakker fremdeles om "the magic of reality", og mener seg ateist og er en veldig populær ateist og foregangsfigur for ateismen. Så ateisme bør definitivt inn under tro på magi.

Fred være med deg.--— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.211.129.18 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) 27. okt. 2014 kl. 14:02

Definisjonen ekskluderer flere religioner

Definisjonen "Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden." ekskluderer en rekke moderne religioner fra lavey satanisme til discordianisme.

Det ekskluderer også en rekke tradisjonelle religioner, for eksempel deler av buddhismen som ser på reinkarnasjon som en rent fysisk prosess der noe fysisk beveger seg fra den døde kroppen og til nye lokale kropper. Og der hele poenget med nirvana er å bryte ut av syklusen ved å opphøre å eksistere. Det er ikke noe krav i buddhismen å ha en forestilling om noe som ikke er fysisk.

Man kan kanskje også si det samme om en rekke ateistiske religioner slik som jain og taoisme. De tror kanskje at for eksempel i taoisme at verden tenderer å søke balanse mellom godt og ondt, men det er ikke klart hvordan det er mer ikke-fysisk enn fysiske lover bortsett fra at det er langt mindre rigorøst.

Og hva betyr "fysiske, målbare verden" mange ateister har tror på ting som moral som er verken fysisk eller målbart. Er alle ateister som tror det er moralsk galt å stjele religiøse? Og hva med ateister som følger Før-kristen moral og tenker at stjeling er moralsk nøytralt, men en god handling hvis den promoterer visse dyder. (for eksempel hvis stjelingen gjør deg modigere, rikere, mektigere osv.) hvordan mål skal man bruke til å sjekke disse? Jeg kan komme med langt flere religioner som ikke inkluderes i definisjonen og langt fler eksempler på ting ateister tror på som ikke er fysisk eller målbart på noen fornuftig måte. Men det burde holde for å påpeke at definisjonen er dårlig.--— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.9.118.169 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) 17. sep. 2016 kl. 06:17