Diskusjon:Qing-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anbefalt artikkel Qing-dynastiet er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


Slettet artikkel[rediger kilde]

  • Jeg slettet artikkelen Kinas historie (1850-1914); innholdet er nedefor. Det bør etterhvert innarbeides i Qing-dynastiet. Ctande 21. mar 2006 kl.14:55 (UTC)
  • Etter nærmere gran skning ser jeg at det nesten ikke er noe i den slettede artikkel som mangler i Qing-artikkelen. Det er for det meste bare en noe kortere og annerledes fremstilling. Ctande 23. mar 2006 kl.21:14 (UTC)m


Før man setter seg inn i kinas historie kan det være lurt å vite litt om den store religionen på den tiden, Konfutsianismen. Konfutsianismens grunnelementer var at man skulle leve i pakt med naturen for å finne tao(veien). Alle var tiltenkt sin rolle. Hvis alle gjorde sin rolle, keiseren sin, folket sitt, den yngste broren så vel som den eldste, ville det være fred i nasjonen. Dette var tanken som gikk mot blant annet moderniseringen, men det kommer vi inn på senere. Kina hadde i mange århundrer blitt styrt av en keiser, keiseren var av mandsjuene, et erobrerfolk som kom fra nord. Keiseren bestemte alt og rundt 1800-tallet ga keierens forbud mot all dyrking, salg og import av Opium. Til da hadde det blitt en vane for mange av folket å røyke Opium. Britene som hentet Opium fra India brukte korrupsjon for å selge Opium til det trengte folket. Men når keiseren oppdaget, stoppet og ødela en opiumslast fikk de britiske handelsmennene med seg kongen av England. Og Opiumskrigen(1840-1842) hadde startet. Britene sendte sine flåter og vant en overlegen seier mot Kina. Dette førte til at Britene fikk lov til å selge opium, fastsette tollsatsene på utenrikshandelen, og dømme egne folk som gikk forbrytelser i Kina og Kina måtte åpne seg for kristenmisjonen. I tillegg mistet Kina Hongkong. Dette gjorde at ”utlendingene” ikke hadde et fastsatt område de fikk være på, men de utbredte seg over hele kina. Og etter hvert ble flere og flere havnebyer tatt over av vestlige land, og enkelte byer kunne bli delt opp mellom de forskjellige vestlige landene. Hvorfor ble kina europeisert? Kina hadde te og silke som ble eksportert, to varer som var mye verdt i den vestlige verden og storbyene der. På slutten av 1800-tallet hadde Kina 400 millioner innbyggere. Dette utgjorde et stort marked som var svært attraktivt. Dette gjorde at briter, tyskere, franskmenn og russere, som tok Vladivostok trengte innover i Kina(Vladivostok ligger nordøst for Nord-Korea, mellom Kina og Stillehavet). De vestlige landene brukte også elvene for å klare å komme seg innover i Kina. Kineserne ble lei av denne forandringen som stridet mot deres kultur og religion(konfutsianisme og tao) og ga mandsjuene skylden for elendigheten. Kineserne gjorde et opprør, kjent som taiping-opprøret, som varte i 14 år. Da kom de utenlandske maktene for å redde sine økonomiske interesser, ved å hjelp mandsjuene. Og opprøret tok en slutt. Nå begynte Kina å bli overbefolket og mange bønder hadde ikke nok til å leve. Da startet eksporteringen av fattige, jordløse kinesere, kalt kulier. Kuliene jobbet på plantasjer og i gruver i andre land. Sendingen av kulier teller i antall flere enn slavehandelen fra Afrika. Alle disse ydmykelsene gjorde at kineserne måtte tenke om deres styreform var den rette. Men det var ikke bare kulier som reiste, også studenter ble sendt til vesten for å studere. De kom tilbake med vestens bøker og tanker. Og tapene som kineserne i de siste 50-årene(1840-1890) hadde tapt, gjorde at de velutdannete kineserne trakk den konklusjon at en dypere reform måtte til. På 1890-tallet kom også USA med og satte igjennom en politikk som gjorde at alle stater skulle ha lik rett til handle og innflytelse i Kina. Kineserne begynte å bevege seg mot vestens samfunn. Det begynte med fornying av militærteknikk. Så når de tapte mot Japan(Kina mistet) i 1895 var det ikke på grunn av dårlige og umoderne våpen. Kinas styrker var for dårlig organiserte og ledet. Dette så folket og de ”kloke og velutdannete”, de som var utdannet i vestens land, mente at den riktige modellen for styreform var den vestlige måten. Dette ble ytterligere understreket når studentene kom tilbake og oversatte blant annet Darwins bøker. På den måten ble Kina splittet. Folket i byene ønsket å bli mer lik de vestlige landene. Det innbar mange små skritt, men nådde sitt topp punkt da Keiser Guangxu la fram et moderniseringsprogram. Blant annet det at jernbanen ble bygget ut. Men de konservative bøndene gjorde opprør, det såkalte bokseropprøret(1899-1900), mot den økte skatten etter tapte kriger for å betale bot, mot moderniseringen og vestens innflytelse. 200 000 mann rykket inn i Beijing og okkuperte utenlandske ambassader. Men igjen sto de andre landene(Tyskland, Frankrike, England, Russland og Japan) sammen og slo ned på dette opprøret. Dette ble et hardt slag for kina som fikk en stor bot, og igjen sikret ytterligere rettigheter for utenlandske forretningsfolk og misjonærer. Stadig flere provinser i Kina gikk i oppløsning med hensyn til riksadministrasjon. De kinesiske offiserene i Wuhan, som var under innflytelse av Tyskland, ble opptatt av at det konservative keiserdømmet var en hindring mot modernisering, som de så på som middelet til å overvinne maktesløsheten i forhold til de vestlige landene. Denne tendensen å tankemåten spredte seg raskt til andre hærer i andre provinser. Og disse provinsopprørene tvang keiseren til å gå av i 1912. Yuan Shikais overlegne militærmakt gjorde at han ble den nye republikkens president. Shikais fikk støtte fra de vestlige landene og fikk straks et lån på ca. 25 millioner pund. Etter 1914 var Kina preget av ideologisk tomrom og en borgerkrigsperiode som varte i 40 år. Men Kina ble aldri kolonisert mellom 1850 og 1914. De mistet riktignok noen små områder som Hongkong til Britene(Hongkong er i dag gitt tilbake til Kina) og Taiwan til Japan, men ellers tapte de ikke områder til de vestlige landene. Kina fikk kun en vestlig innflytelse. Den vestlige verden virket som løsningen for mange kinesere. Men det at kineserne mistet innflytelsen over sitt eget land var en av de viktigste årsakene til deres undergang.

Keisernavn[rediger kilde]

Er litt skeptisk til å kalle Kangxi, Yongzheng osv. "keisernavn" da dette strengt tatt er navn på kalender-periodene de regjerte under. Fornadanprat 1. okt 2006 kl. 11:42 (UTC)