Diskusjon:Newfoundland

Newfoundland

Det er nok riktig at Helge Ingstad og kona, Stine, fant tufter etter gammel norrøn bebyggelse på Newfoundland, men på et symposium på stedet noen få år før Ingstad døde og der flere amerikanske forskere var tilstede, ble de enige om at dette stedet ikke hadde vært brukt som boplass over lengre tid, men kanskje heller vært brukt periodevis, noe i likhet med våre rorbuer i Lofoten. Iflg. Grenlendingasagaen slo Leiv Eirikson seg aldri ned på Newfoundland (Helluland), men var bare en kort tur i land for å rekognosere før han fant ut at stedet "ikke var noe verdt" før han fortsatte videre sørover til Nova Scotia (Markland) og derfra videre sørover til Rhode Island eller ennå lenger (Vinland) før han slo seg ned og bygde Leivsbuene. Denne turen startet han iflg. samme kilder våren 1003 etter å ha kjøpt knarren til Bjarne Herjulfson Farmann. Men da han kjøpte den, leide han også mannskap av Bjarne, slik at han hadde "kjentfolk" med seg, nemlig dem som hadde vært med Bjarne da han på sin reise til Grønland høsten 998 for første gang så østkysten av Amerika, nemlig det 1. det 2. og det 3. landet som han kalte de stedene han så og som han trodde var øyer, men hvor han aldri var i land. Det 1. landet var kysten sør for Cape Cod, det 2. landet var kysten av Nova Scotia fra Cape Sabel og nordover, og det 3. landet var Newfoundland. "Jøklene" han så, var snøfonner på toppene av Long Range Mountains - eller kanskje strandede isfjell ved Bell Sound! De oppgitte avstandene han oppgir mellom de 3 "landene" stemmer tålig bra med virkeligheten - for ikke å snakke om beskrivelsen av selve "landene". Vi skal være oppmerksomme på at uttrykket "1 døger" ikke er en tidsbetegnelse, men en utseilt distanse: ett døgns seilas = 150 n. mil over åpent hav, eller en dags seilas langs land = 75 n. mil. Dette er gjennomsnitsdistanser, avhengig av vær og vind!

Tuftene ekteparet Ingstad fant, må nok være en del år yngre! --Rudolf Halvorsen 26. apr 2008 kl. 11:15 (CEST)Rudolf, 28.04.08.