Diskusjon:Nakba

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nakba. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. jan. 2021 kl. 13:11 (CET)[svar]

Fjerning av estimater[rediger kilde]

I den nåværende versjonen (16:15, 01.05.2024) av siden er det inkludert estimater ifra Israel, FN og Palestinere på antallet som palestinere som måtte flykte. Tallene i den nåværende versjonen har ingen kildehenvisning. Dette bør fjernes ettersom det er bred enighet blant akademikere om de sentrale faktaene omkring Nakba, herunder antallet som måtte flykte. Dette er utførlig henvist til i den engelske artikkelen og under referanse 2 i den nåværende versjonen. Ettersom det er bred enighet om dette tallet bør dette bli presentert som et akseptert faktum. Det er da lite hensiktsmessig å så tvil om det reelle antallet ved å presentere estimater ifra både Israel og Palestina (det er videre uklart hvem som hevder dette, er det staten Israel eller Israelske historikere? Er det palestinske selvstyremyndigheter eller er det palestinske historikere?).

Den omtalte teksten: "Det israelske estimatet på palestinske arabere som måtte forlate sine hjem er 520 000. FNs estimat er på 750 000, mens det palestinske er på 900 000." Falcon1702 (diskusjon) 1. mai 2024 kl. 15:28 (CEST)[svar]

Fjerning av avsnitt angående antallet flyktninger som så israelske styrker.[rediger kilde]

Denne enkeltstående setningen bør muligens fjernes. Den står alene, uten sammenheng med resten av teksten, og virker håndplukket for å fremme et narrativ om at palestinere frivillig forlot sine bosteder og å underspille Israelsk skyld i fordrivelsen av palestinerne.

Kildehenvisningen viser til en gammel (1969)(i konteksten av denne konflikten) bok der det igjen vises til en uttalelse ifra 1950 ifra en komite fra Israel som uttaler at araberne frivillig forlot sine bosteder. På bakgrunn av overveldende bevis og akademisk konsensus er dette direkte falskt og må tilnærmet ansees som historiefornektelse. Videre nevner heller ikke uttalelsen i henvisningen til den konkrete statistikken som sier at 68% av palestinere aldri så israelske styrker. De øvrige henvisningene er også ifra 1950, så kort tid etter begivenhetene fant sted at det må stilles alvorlig spørsmålstegn ved deres troverdighet.

Dette faktumet er heller ikke nevnt i den svært utførlige og lange engelske artikkelen om Nakba og heller ikke i den engelske versjonen av artikkelen om den palestinske fordrivelsen av flyktninger i 1948.

Det ser ut som brukeren "Mikrobølgeovn" la til denne enkeltstående setningen rundt 2010. Brukeren har en utbredt redigeringshistorie knyttet til artikkler om Israel-Palestina-konflikten. Hans bidrag og kildehenvisninger har gjentatte ganger blir fjernet med grunnlag i at de har en for pro-israelsk holdning. Bidrar til å styrke hypotesen om at denne setningen er lagt til som ledd i å fremme et spesifikt narrativ.

Den omtalte teksten: "Ifølge en etterretningsrapport utgitt i 1969 av Institute for Palestine Studies in Beirut dro 68 prosent av flyktningene uten å se israelske soldater."


Kildehenvisningen: [1]


Falcon1702 (diskusjon) 1. mai 2024 kl. 17:44 (CEST)[svar]

Omtale av Nakba som "etnisk rensing"[rediger kilde]

Introduksjon

Dette er et sensitivt, men svært viktig tema. Jeg skal derfor forsøke så godt som mulig begrunne hvorfor Nakba bør omtales som en "etnisk rensning" fremfor kun som en fordrivelse av palestinere slik det gjøres i den nåværende versjonen (22:30 01.05.2024).

Akademisk konsensus og engelsk wikipedia

Det er svært bred konsensus iblant moderne akademikere om at Nakba må både ansees og omtales som den etniske rensningen av palestinske arabere i Palestinamandatet. [2] Den lange, utførlige, godt refererte og beskyttede engelske artikkelen omtaler Nakba som etnisk rensning allerede i første setning. Artikkelen kildehenviser til intet mindre enn 28 forskjellige akademiske utgivelser, som alle er utgitt i perioden 2003-2023, men en klar overvekt mer nylig utgitte artikler, for å begrunne hvorfor det omtales som etnisk rensning (se referanse [1] på den engelske artikkelen, som jeg også lenket over). Det er derfor klart at det vil være mer i tråd med den rådende akademiske oppfatningen å omtale Nakba som "etnisk rensning".

Norsk wikipedia

I den nåværende versjonen av den norske artikkelen er Nakba beskrevet som den "israelske fordrivelsen av palestinere". Dette har omtrent stått urørt siden artikkelen ble opprettet i 2005. Som vist over har det kommet flerfoldige akademiske publikasjoner de siste årene som kategorisk omtaler hele Nakba som etnisk rensning, og det er derfor naturlig å anse at det er på tide å oppdatere den norske artikkelen.

Lenger nede i artikkelen står det imidlertid at perspektivet at det ble begått etnisk rensning har fått økt styrke takket være arbeidet til prominente israelske historikere, slik som Pappe (som kategorisk omtaler Nakba som etnisk rensning og som er blant akademikerne referert til over). Dette avsnittet har stått tilnærmet urørt siden det ble skrevet i 2006 (selv om henvisningen er til en artikkel publisert i Aftenposten i 2014, 8 år etter informasjonen den angivelig skal være referanse for). Jeg er ikke klar over hvordan konsensusen i de akademiske miljøene var da dette avsnittet ble skrevet, men som vist er det klart at den rådende oppfatningen idag er at det var en form for etnisk rensning.

Nakba er også nevnt som et eksempel under den norske artikkelen "Etnisk rensning".

Bekjempe Nakba-fornektelse

Hvorfor er så dette viktig? Nakba er den viktigste hendelsen i den kollektive palestinske historien og representerer ødeleggelsen av deres samfunn, kultur, kollektive identitet og politiske rettigheter.[3] Det er den den direkte årsaken til at flere millioner palestinere som lever i flyktningleierer i Jordan, Syria, Libanon og Gaza kjemper den dag i dag for retten til å vende tilbake til områdene de ble tvunget til å flykte fra. Nakba er også en sentral del av historien om opprettelsen av staten Israel i 1948.

Nakba er dermed utvilsomt et av de grunnleggende årsakene bak Israel-Palestina-konflikten vi ser i dag og bærer enorm politisk betydning. Den dag i dag finnes det enkelte som enten fornekter Nakba eller prøver å underspille Israel sin rolle i den etniske rensningen for å fremme deres politiske mål. (Nassar, Maha (2023). «Exodus, Nakba Denialism, and the Mobilization of Anti-Arab Racism». Critical Sociology. 49 (6): 1037–1051. doi:10.1177/08969205221132878. ) Det er blant annet vedtatt lovgivning i Israel som forsøker å begrense omtalen av Nakba.

Det er derfor særdeles viktig å rettmessige omtale Nakba som "etnisk rensning" for å bekjempe de kreftene som forsøker å drive historiefornektelse for sine egne politiske mål og for å gi lesere en bedre forståelsene for årsakene bak konflikten vi ser idag. Falcon1702 (diskusjon) 1. mai 2024 kl. 22:52 (CEST)[svar]

Endring av avsnittet om Israels påstander[rediger kilde]

I den nåværende versjonen (20:49 02.05.2024) innleder et av avsnittene med setningen "I hvilken grad palestinernes flukt skjedde på oppfordring av eget lederskap eller som et resultat av israelske krigshandlinger, har vært omdiskutert". Denne setningen bør fjernes. I lang tid har det vært liten tvil blant akademikere at palestinere ble tvunget til å flykte, enten som følge av direkte militære handlinger eller som følge av for eksempel "hviske-kampanjer" i kjølvannet av massakere i landsbyer som Deir-Yassin.[4] [5]

Denne setningen, sett i sammenheng med resten av avsnittet, får det delvis til å fremstå som det fortsatt er vanskelig å klart slå fast hva som var årsaken til at palestinerne flyktet. Dette kan sees på som formålstjenlig for de som prøver å underspille Israels rolle i den etniske rensningen, slik det er diskutert i et tidligere innlegg. Når det er en overveldende konsensus blant akademikere om de "harde faktaene" ved Nakba, er det lite hensiktsmessig å legge frem informasjon som hvertfall delvis kan bidra til å gi leserne et inntrykk av det ikke er helt avklart hva som skjedde. Det er også viktig å merke seg at denne påstanden har heller ikke kildehenvisning. Det er videre lite hensiktsmessig å diskutere historiografien til Nakba ifra Israelerne sin side i en artikkel som er så kort. Dette gjelder spesielt når Israel og deres tilhengere åpenbart har politiske motiver for å underspille og obfuskere Israels rolle i Nakba. I tillegg må det understrekes at påstandende som presenteres er direkte feil og ligger på grensen til historiefornektelse.

Som diskutert tidligere på denne diskusjonssiden har dette avsnittet stått nesten uberørt siden det ble skrevet i 2006 (18 år siden (!)). Den akademiske forståelsen har beveget seg fremover og artikkelen bør oppdateres for å reflektere den brede konsensusen om de harde faktaene som finnes idag.

I den engelske artikkelen er Israels påstander om hendelsene tydelig markert under avsnittet "Israeli national narrative" og gir tydelig uttrykk for at deres påstander om hendelsene under Nakba, herunder at palestinerene flyktet på oppfordring av deres eget lederskap, er del av et narrativ med et konkret politisk formål.

Teksten: "Israelerne har tradisjonelt påstått at arabiske myndigheter oppfordret palestinerne til å flykte og at jødiske ledere oppfordret palestinerne til å bli, for eksempel i havnebyen Haifa. I ettertid har imidlertid flere historikere fått tilgang på dokumentasjon som tyder på at israelske militære bedrev etnisk rensning fra byer og landsbyer, for eksempel Deir Yassin, Lydda og Ramle. Etter hvert som dokumenter har blitt nedgradert har historikere som Zeev Sternhell, Benny Morris og Ilan Pappe bidratt til at det sistnevnte perspektivet har fått økt styrke i de akademiske miljøene."[6]

Falcon1702 (diskusjon) 2. mai 2024 kl. 20:39 (CEST)[svar]

  1. ^ Peter Dodd and Halim Barakat, River Without Bridges: A Study of the Exodus of the 1967 Arab Palestinian Refugees (Beirut:Institute for Palestine Studies, 1969), side 43; den 27. april 1950, uttalte Den arabiske nasjonalkomiteen i Haifa i et memorandum til de arabiske statene: «Fjerningen av de arabiske innbyggerne... var frivillig og ble utført etter vårt ønske... den arabiske delegasjonen bad frimodig om evakuering av araberne og at de ble ført til de arabiske nabolandene... Vi er meget glad for å kunne si at araberne voktet sin ære og sine tradisjoner med stolthet og storhet.» Referert av J.B. Schechtman, The Arab Refugee Problem (New York, Philosophical Library, 1952), side 8-9; se også Al-Zaman, Baghdad journal, april 27 1950.
  2. ^ Sabbagh-Khoury 2023, s. 30, 65, 71, 81, 182, 193–194; Abu-Laban & Bakan 2022, s. 511; Manna 2022; Pappe 2022, s. 33, 120–122, 126–132, 137, 239; Hasian Jr. 2020, s. 77–109; Khalidi 2020, s. 12, 73, 76, 231; Slater 2020, s. 81–85; Shenhav 2019, s. 49–50, 54, and 61; Bashir & Goldberg 2018, s. 20 and 32 n.2; Confino 2018, s. 138; Masalha 2018, s. 44, 52–54, 64, 319, 324, 376, 383; Nashef 2018, s. 5–6, 52, 76; Auron 2017; Rouhana & Sabbagh-Khoury 2017, s. 393; Al-Hardan 2016, s. 47–48; Natour 2016, s. 82; Rashed, Short & Docker 2014, s. 3–4, 8–18; Masalha 2012; Wolfe 2012, s. 153–154, 160–161; Khoury 2012, s. 258, 263–265; Knopf-Newman 2011, s. 4–5, 25–32, 109, 180–182; Lentin 2010, ch. 2; Milshtein 2009, s. 50; Ram 2009, s. 388; Shlaim 2009, s. 55, 288; Esmeir 2007, s. 249–250; Sa'di 2007, s. 291–293, 298, 308; Pappe 2006; Schulz 2003, s. 24, 31–32
  3. ^ Abu-Laban & Bakan 2022, s. 511–512; Manna 2022, s. 7–9; Khalidi 2020, s. 60, 76, 82, 88–89; Shenhav 2019, s. 48–51; Bashir & Goldberg 2018, Introduction; Nashef 2018, s. 6; Rouhana & Sabbagh-Khoury 2017, s. 393 n. 2; Al-Hardan 2016, s. xi, 2; Rashed, Short & Docker 2014, s. 1; Sayigh 2013, s. 52–55; Masalha 2012, s. 1, 10–13; Lentin 2010, ch. 2; Milshtein 2009, s. 47; Ram 2009, s. 366–367; Webman 2009, s. 29; Abu-Lughod & Sa'di 2007, s. 3, 8–9
  4. ^ Abu-Laban & Bakan 2022, s. 511; Khalidi 2020, s. 60; Slater 2020, s. 406 n.44; Khoury 2012; Wolfe 2012, s. 133; Lentin 2010, s. 6; Sa'di 2007.
  5. ^ Hasian Jr. 2020, pp. 101 ("Israeli-sponsored radio messages that were used to 'wage psychological warfare'") and 103 ("Walid Khalidi, who wrote some of the first Palestinian summaries of what happened during the fall of Haifa in 1959, has recently revisited these issues and concluded that the British colluded with the Haganah in ways that made sure that the use of “psychological warfare tactics” would be used in ruthless ways so that the Plan Dalet could be carried out against unarmed civilians who needed to be moved out of these lands."); Slater 2020, s. 81; Cohen 2017, s. 79; Masalha 2012, s. 2 and 68, "From the territory occupied by the Israelis in 1948, about 90 per cent of the Palestinians were driven out — many by psychological warfare and/or military pressure and a very large number at gunpoint."; Lentin 2010, s. 109; Shlaim 2009, s. 55, "Morris describes the flight of the Palestinians wave after wave, town by town, and village by village. He gives numerous specific examples of psychological warfare, of intimidation, of expulsion by force and of atrocities committed by the armed forces of the infant Jewish state."; Morris 2008, pp. 160 ("To reinforce this “whispering,” or psychological warfare, campaign, Allon’s men distributed fliers, advising those who wished to avoid harm to leave “with their women and children.”") and 332 ("employing 'psychological warfare by means of flyers and ‘treatment’ of civilian inhabitants'"); Sa'di 2007, s. 308, "Morris’s (2004a) research confirms what Palestinians have argued all along; he shows definitively that active expulsion by the Jewish forces, the flight of civilians from the battle zones following the attacks of Jewish forces, psychological warfare, and fear of atrocities and random killing by the advancing Jewish forces were the main causes for the Palestinian refugee problem."; Pappe 2006, pp. 156 ("The UN 'peace' plan had resulted in people being intimidated and terrorised by psychological warfare, heavy shelling of civilian populations, expulsions, seeing relatives being executed, and wives and daughters abused, robbed and in several cases, raped."), 197 ("... from the Chief of Staff, Yigael Yadin: 'Your preparations should include psychological warfare and "treatment" (tipul) of citizens as an integral part of the operation.'"), and 278 n. 27 ("A range of strategies that could only be described as psychological warfare was used by the Jewish forces to terrorize and demoralize the Arab population in a deliberate attempt to provoke a mass exodus. Radio broadcasts in Arabic warned of traitors in the Arabs' midst, describing the Palestinians as having been deserted by their leaders, and accusing Arab militias of committing crimes against Arab civilians. They also spread fears of disease. Another, less subtle, tactic involved the use of loudspeaker trucks. These would be used in the villages and towns to urge the Palestinians to flee before they were all killed, to warn that the Jews were using poison gas and atomic weapons, or to play recorded 'horror sounds' - shrieking and moaning, the wail of sirens, and the clang of fire-alarm bells."); Morris 2004, pp. 129, 168-169 ("Jewish tactics in the battle were designed to stun and quickly overpower opposition; demoralisation was a primary aim. It was deemed just as important to the outcome as the physical destruction of the Arab units. The mortar barrages and the psychological warfare broadcasts and announcements, and the tactics employed by the infantry companies, advancing from house to house, were all geared to this goal. The orders of Carmeli’s 22nd Battalion were ‘to kill every [adult male] Arab encountered’ and to set alight with firebombs ‘all objectives that can be set alight. I am sending you posters in Arabic; disperse on route.’"), 230, 246, 250, 252, 468 ("He also ordered the launching of ‘psychological warfare operations’ and instructed the units ‘to deal with the civilian [populations]’. Yadin did not elaborate but presumably the intention was to frighten civilian communities into flight."), 522 (Israel agreed that 'those of the civilian population who may wish to remain in Al Faluja and ‘Iraq al Manshiya are to be permitted to do so ...' But within days Israel went back on its word. Southern Front’s soldiers mounted a short, sharp, well-orchestrated campaign of low-key violence and psychological warfare designed to intimidate the inhabitants into flight. According to one villager’s recollection, the Jews ‘created a situation of terror, entered the houses and beat the people with rifle butts’.128 Contemporary United Nations and Quakers documents support this description. The UN Mediator, Ralph Bunche, quoting UN observers on the spot, complained that ‘Arab civilians . . . at Al Faluja have been beaten and robbed by Israeli soldiers and . . . there have been some cases of attempted rape’."), and 591 ("If Jewish attack directly and indirectly triggered most of the exodus up to June 1948, a small but significant proportion was due to direct expulsion orders and to psychological warfare ploys (‘whispering propaganda’) designed to intimidate people into flight."); Masalha 2003, s. 26–27
  6. ^ «Hundreårskrigen». Aftenposten. 19. juli 2014. Besøkt 13. mai 2018. «Mellom 600.000 og én million palestinere flyktet eller ble drevet på flukt i løpet av borgerkrigen. Ifølge den innflytelsesrike israelske historikeren Ilan Pappe var dette en strategi Israel gjennomførte med viten og vilje flere steder – nettopp for å gjøre Israel levedyktig som jødisk stat.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Nakba&oldid=24434512»