Diskusjon:Nürnbergprosessen

Tribunal eller rettssak?

En anonym bidragsyter endret fra «rettssak» til «tribunal» om det som skjedde i Nürnberg. Dette er muligens formelt korrekt, men er forvirrende i og med at begrepet «tribunal» er lite brukt på norsk. På engelsk heter det dessuten «Nuremberg trials were a series of military tribunals» og «trial» brukes gjennom artikkelen, trial oversettes med rettssak. Den tyske artikkelen sier prosess og omtaler IMT som ...gerichtshof (norsk: domstol). I Tidsskrift for strafferett står: «I 1945 drøftet den amerikanske dommeren Robert H. Jackson forslag til rettssaksbehandling av Nazistlederne. Han bemerket at man kunne ta en politisk og militær avgjørelse om simpelthen å henrette dem....» Det juridiske tidsskriftet omtaler det altså som rettssak ved en domstol. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2021 kl. 18:59 (CEST)

Nürnberg-dommen. Bergen: I hovedkommisjon hos John Griegs forlag. 1947.  omtaler IMT som «domstol» og prosessen som «rettsforfølgelse». --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2021 kl. 19:02 (CEST)

Erling Moss omtaler det som «Nürnbergsaken». --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2021 kl. 19:33 (CEST)

I Encyclopædia Britannicas (EB) artikkel om «Nürnberg trials» står følgende i innledningen:

«Nürnberg trials, Nürnberg also spelled Nuremberg, series of trials held in Nürnberg, Germany, in 1945–46, in which former Nazi leaders were indicted and tried as war criminals by the International Military Tribunal.»

EB bør vel være en god kilde på dette, og samsvarer med det over. Dersom teksten i artikkelen skal endres fra rettssak til tribunal, må det, som eller på Wikipedia, legges frem gode kilder på det. Så lenge det ikke har skjedd, bør det stå rettssak.Ulflarsen (diskusjon) 13. okt. 2021 kl. 12:13 (CEST)

Takk Ulf. Tribunal er ikke et allment kjent begrep på norsk, så det vil kreve en lang fotnote for å forklare forskjellen. Uansett så står det nå «Domstolen er kjent som Det internasjonale militærtribunalet», så det står tydelig at domstolen var et tribunal, og da blir det dobbelt forvirrende om selve prosessen også omtales som et tribunal. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. okt. 2021 kl. 12:37 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nürnbergprosessen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060208090843/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/imt/imt.htm til http://www.yale.edu/lawweb/avalon/imt/imt.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. mar. 2022 kl. 08:27 (CET)

Utplyndring

@Nordfra Takk for utdyping om Norge. Ser at du har brukt ordet "utplyndring" av Norge. Jeg lurer på flere ting om dette: Betegnelsen er noe vag og antyder at det dreier seg om økonomiske forhold (tyveri). Dessuten er uttrykket noe ladet, så skulle gjerne hatt et mer nøkternt uttrykk. Jeg er dessuten i tvil (basert på min generell kunnskap) om det er riktig å si at okkupasjonsmakten drev plyndring i Norge, i det minste er bildet mer sammensatt. Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms er viktig, men jeg oppfatter ikke det som plyndring.

En annen ting: "En rapport om tyske forbrytelser mot Norge, Preliminary report on Germany's crimes against Norway skulle fremlegges, men høsten 1945 var fremdeles mye ukjent i Norge om organiseringen av Nazi-Tyskland" - setningen er litt ulogisk fordi førtste ledd handler om forbrytelser i Norge, mens andre ledd sier "men" i Norge var mye ukjent om Tyskland. Uklart hvorfor det er en motsetning, dette "men". Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2022 kl. 14:50 (CET)

Med utplyndring vises til beslaglegginger og det tyske ranet av 11,7 milliarder kr fra Norges bank gjennom okkupasjonsårene. Det var slik de betalte for sine rekvisisjoner... Dette omtales ofte som "utplyndringen", så uttrykket er hverken vagt, urettmessig ladet eller - for den del - mitt påfunn.

Jeg tenkte ikke på at siste setning virket ulogisk. I 1945 var det ikke noe problem å remse opp overgrep som hadde funnet sted under okkupasjonen, men problemet med rapporten var at Nürnbergprosessen handlet om ansvarsplassering, og etter frigjøringen var nordmenn flest nokså ukjent med hvordan tysk administrasjon var organisert, altså ansvarsforholdene, hvem som kunne beordre hva og hadde ansvaret for hva. Dette ble et betydelig problem i rettsoppgjøret. Mvh Nordfra (diskusjon) 8. nov. 2022 kl. 16:56 (CET)

Godt poeng om ansvarsplassering (som var et hovedproblem ved rettsoppgjøret), men det blir noe underforstått slik setningen står nå så fint om du har forslag til omskriving. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2022 kl. 17:08 (CET)

Jeg tror det vil være en fordel med konkretisering hvilken plyndring det var snakk om. For de som ikke er opplest på krigshistorien er det ikke lett å vite hva det dreier seg om. Selv om uttrykket "utplyndring" brukes i litteraturen opplever jeg dette som et sterkt negativt ladet ord. Tror det er bedre med en konkret beskrivelse av hva som i realiteten ble stjålet. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2022 kl. 17:13 (CET)

Dette punktet om Jodl (fra Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms) kan muligens innarbeides:

I Nürnbergprosessen var et av anklagepunktene mot generaloberst Jodl at han hadde sendt ordren om å iverksette nedbrenningen. Til sitt forsvar hevdet Jodl at dette var utført kun av militære hensyn, og hevdet at steder som Kirkenes, Hammerfest og Alta ikke ble brent.[113] Nedbrenningen utgjorde en del av de krigsforbrytelsene Jodl ble dømt til døden for, ifølge historikeren Bente Persen.[114][115]

For Rendulic i den etterfølgende Gisselprosessen:

General Rendulic sto på den norske krigsforbryterlisten for sitt ansvar for evakueringen og nedbrenningen.[53] Rendulic ble i den såkalte Gisselprosessen i Nürnberg anklaget for å ha utført den militære delen av evakueringen og nedbrenningen, men ble frifunnet på dette anklagepunktet. Begrunnelsen for frifinnelsen var:

Dette tiltalepunktet mot Rendulic ble avvist av tribunalet, som uttalte: «Det er vår vurdering at omstendighetene, som de så ut til for tiltalte på det tidspunktet, var tilstrekkelige for at han kunne oppriktig konkludere med at akutt militær nødvendighet berettiget beslutningen» (det vil si «tiltaltes beslutning om å gjennomføre "brent jord" i Finnmark som et forholdsregel mot et angrep fra overlegne styrker»). - Militærtribunal V[116]

Rendulic ble i stedet dømt til 20 års fengsel for tiltalepunkter som omfattet krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Jugoslavia.[53][117]

Vennlig hilsen Erik d.y. 8. nov. 2022 kl. 17:17 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nürnbergprosessen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20141101223204/http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ til http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. mar. 2023 kl. 18:32 (CET)